Vi trenger møteplasser. Hvilke politikere tar utfordringa og setter kulturliv og sosiale arenaer på agendaen i valgkampen?

Logobilde Hilde Gunn Slottemo 

Debatt

Det er mye bra med å bo i Verdal. Vakker natur og gode kulturtilbud: bibliotek, kino, et flott teaterhus, aktive kulturmiljøer. Men det er én ting vi mangler, nemlig et sosialt møtested: en kafé eller uteplass der det er mulig å treffes over en kopp kaffe, en øl eller et enkelt måltid. Selvfølgelig finnes det allerede noen slike steder, men det er enten spiseplasser, de er rettet mot en avgrenset aldersgruppe eller har åpent bare på dagtid.

Det er ikke bare for min egen del jeg savner dette. Jeg tror også det er viktig for å skape bolyst og trivsel for andre. For å få nye innbyggere til kommunen trengs mer enn arbeidsplasser og boliger. I dag er det lite som trekker mine student-barn hjem til Verdal etter endt utdannelse.

Men utesteder i Verdal sliter ofte tungt, og mange går dukken etter kort tid. Vi trenger derfor å tenke nytt for å lykkes med dette.

Jeg tror løsninga er å få til et samarbeid mellom alle gode krefter i kommunen. I dag står flere lokaler ledige i sentrum, og området er i starten på en stor endringsprosess. Det gamle Domusbygget skal rives, Mega planlegger flytting, og i kino-/bibliotekbygget er det endringer på gang. Vi har derfor en gyllen anledning til å tenke nytt om sentrumsutviklinga nå.

Hva om kommunen går sammen med næringsliv og frivillige organisasjoner for å skape et sosialt møtested i Verdal sentrum, gjerne i tilknytning til biblioteket og kinoen? Det kan bli en kulturkafé der en kan sette seg med venner for å diskutere en film etter en fin opplevelse på kinoen. Det vil fungere som et litteraturhus; et lokale der det arrangeres bokbad, politiske debatter og kulturelle foredrag – ting som biblioteket allerede gjør, men som ville fått et stort løft i andre omgivelser. Det kan bli et spenstig møtested som gir folk påfyll i form av enkel servering og hyggelige samtaler.

En av mine favoritter i gamle Nord-Trøndelag er den sjarmerende og hyggelige kafeen E@ på Straumen. Både kafeen og bakeriet som leverer varer dit er drevet av Flyndra, en kommunal virksomhet som gir et viktig tilbud om tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med særskilte behov. I E@ serveres det hjemmebakte brød og kaker, god kaffe og enkle lunsjretter basert på lokale råvarer. Det er ofte fullt av folk uansett når en kommer. De sitter og småprater, leser aviser eller spiller noen av de mange brettspillene som finnes i hyllene der. Stedet er bygd opp av folk med teft for estetikk. De skjønner at fargerike og rimelige loppemarkedmøbler kan være både kule og smakfulle.

Akkurat et sånt sted ønsker jeg meg i Verdal. Det kan være mulig med nytenkning og samarbeid.

Hva om flyktningtjenesten i Verdal kunne stått for servering som et ledd i innvandrernes språktrening og sosiale integrering? At maten hadde blitt laget av en arbeidstreningsbedrift – på samme måten som i Inderøy? Og er det mulig at frivillige organisasjoner kan ta noen arbeidsøkter som en dugnadsinnsats, mot et lite til tilskudd til en slunken foreningskasse? Hva med næringslivet, kan de bidra for å skape en sosial møteplass som utvikler kommunen vår på positive måter?

Ei slik satsing vil ikke nødvendigvis medføre så store kostnader. Bord, stoler og sofaer kan skaffes for en rimelig penge på bruktbutikker og loppemarkeder – noen av de kuleste utestedene jeg vet om er nettopp bygd opp med enkle midler, god smak og estetisk sans. Engasjer noen kreative mennesker med kunstnerisk sans og teft for kvalitet til å planlegge og lede arbeidet. Oppussing og innredning kan skje på dugnadsbasis – jeg lover i alle fall å stille med hammer og malerkost noen kvelder.

Men i tillegg til penger trengs det koordinering og tilrettelegging. Det bør være et politisk ansvar. Hvilke politikere tar utfordringa og setter kulturliv og sosiale arenaer på agendaen i valgkampen?

Hilde Gunn Slottemo