Innlegg

Lokaldemokrati og etterrettelighet i helse- og omsorgspolitikken

Debatt

Et velfungerende lokaldemokrati bygger i kommunal sammenheng i hovedsak på to forhold:

  • at befolkningen får peke ut sine ombudspersoner i frie valg, og
  • at befolkningens lovbestemte rett til å bli hørt under behandlingen av saker blir respektert.

I helse- og omsorgssaker på systemnivå hjemles befolkningens hørings- og medvirkningsrett i «Helse- og omsorgstjenesteloven», § 3-10: «Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste:»

I siste kommunestyreperiode har vi i Verdal dessverre opplevd at det er fatta tunge og særdeles vidtrekkende beslutninger i utformingen av helse- og omsorgstjenesten uten at det er sørga for noen reell formell høring i samsvar med lovens krav.

Hvor var høringsprosedyren da 24 omsorgsplasser ble nedlagt på Ørmelen?

I den saken fant Fylkesmannen det påkrevet å måtte la seg høre. Han påviste tre lovbrudd.

Hvor var høringsprosedyren de to første åra i behandlingen av Helsehussaken, - et prosjekt til 400-500 millioner kroner som får vidtrekkende konsekvenser i flere tiår framover for de svakeste og mest sårbare i velgermassen?

Det er ikke greitt at de ombudspersoner som velgerne gjennom frie valg har gitt tillit til å ivareta sine rettigheter, ikke er nøye med å påse at lovfestede, demokratiske hørings- og medvirkningsrettigheter som deres velgere har i det kommunale styringssystemet, blir fulgt opp.

Det er beklagelig å ha vært vitne til at behandlingen av helse- og omsorgssaker på systemnivå gjennom siste kommunestyreperiode, fra et pasient- og brukersynspunkt i stor grad har vært karakterisert av neglisjering og fravær av lovbestemt formell høring og brukermedvirkning.

Forholdet er grundig påpekt og kritisert både gjennom tallrike leserinnlegg og på redaksjonell lederplass i lokalavisa de siste par åra.

Responsen fra toneangivende politiske og administrative aktører innafor rådhusveggen har i all hovedsak bestått i omkringsnakk, bagatellisering og bortforklaringer.

Henvisning til informasjon om allerede fattede beslutninger har ingen ting med høringsrett og brukermedvirkning å gjøre.

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag karakteriserte denslags som «forstemmende bagatellisering», - jfr. «Innherred» 11.nov. 2017.

Forholdet tjener en kommune som av nasjonale myndigheter er gitt status som «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester» til liten ære.

Forholdet er ettertrykkelig registrert av, og har i særlig grad opptatt den eldre del av velgermassen.

«Kommunal arroganse» har vært en hyppig hørt karakteristikk.

La neste kommunestyreperiode bli karakterisert av etterrettelighet overfor lovbestemte kommunale forpliktelser overfor velgerne, - som f.eks. høringsretten i helse- og omsorgssaker på systemnivå.

Det er oppløftende å registrere at Tor Martin Nordtømme i et innlegg i lokalavisa for 24. august med tyngde fremhever kommunens ansvar og rolle som lokaldemokratisk arena.

Er unge, lovende Nordtømme iferd med å ta initiativ til en mentalitetsendring i bygdas største parti gjennom de senere åra?

Fra velgernes side stilles forventning til ethvert politisk parti's representanter i det kommunestyre som nå skal velges:

Dere plikter å vokte over og verne om velgernes demokratiske rettigheter i alle henseender - ikke bare retten til å legge en fullmaktsgivende stemmeseddel i urna på valgdagen!

Sikring av reell, formell høring og derigjennom medvirkning i styringsprosessene er lokaldemokrati i praksis - i samsvar med Stortinget's intensjon..

Johs. Bjørgvik