Innlegg

Hvor er sunt bondevett? – Uforståelig at vi må betale trippel renovasjonsavgift

Til venstre, Hoklahytta der vi bor. (54m2). I midten Midthytta (53m2) der vi en sjelden gang har familie på besøk. Til høyre (Lillehytta 27m2). Foto: Privat. 

Debatt

Debattinnlegg av Asbjørn Hulaas og Tove Fridén

Se nederst i saken hva Levanger kommune og Innherred Renovasjon svarer.

Levanger Kommunes renovasjonsforskrift for hytter, §2.6: «Hvis det er klart urimelig å pålegge noen renovasjonsavgift for hytte, kan kommunen gi fritak».

Her åpnes det tilsynelatende for kommunalt skjønn og sunt bondevett? Langt i fra, og det presiseres slik: «Så lenge eiendommen gir rom for hvile og anledning til matstell gis det ikke fritak. Hytta bør være ubeboelig og dette må dokumenteres med bilder.»

Etter at vi for 12 år siden kjøpte Post- og kommunikasjonsforbundets eiendom ved Hoklingen, med tre gamle hytter, har vi virkelig fått oppleve at Levanger Kommune er en hard nøtt! Vi avkreves nå tre renovasjonsgebyrer for denne eiendommen, to “medium” og et “mini” renovasjonsgebyr, tilsammen kr. 3.255 i året.

Vil vi helst unngå det? Da får vi vite at to av våre fullt lovlige hytter må rives eller ødelegges.

Dette er historien om Posthytta ved Hoklingen: Vi er to pensjonister som har slekt og venner i Levanger. Når vi forteller dem at vi må betale renovasjonsavgift for tre hytter på en og samme eiendom, er første reaksjon vantro. Betaler dere også separat eiendomsskatt for de tre hyttene? Nei, bare for eiendommen som helhet. Har hyttene felles elektrisk opplegg og strømregning? Ja, slik er det. Hvorfor må dere betale tre renovasjonsavgifter da? Ja si det.

Det startet med at vi en dag fikk et brev fra kommunen, der det sto at vår eiendom hadde fått tre gateadresser, Mossingveien 313, 315 og 317. Det syntes vi var rart, men fikk vite at dette ikke hadde noen betydning. Vi kunne bruke én av dem som “hovedadresse”.

Men så viste det seg at dette fikk betydning. Det ble innført hytterenovasjon, og vi fikk da tilsendt krav om renovasjonsavgift for alle de tre gateadressene. Den gang de ble bygd, ble alle godkjent som fritidsboliger, derfor må det betales renovasjonsavgift for alle tre.

Avslag på avslag. Så vi søkte om bruksendring for to av hyttene - og fikk avslag. De var for store til å bli godkjent som anneks, selv om de ble oppsatt høyst lovlig. Det holder ikke å henvise til at de bare brukes som overnattingshytter ei uke eller to i året. De står i matrikkelen som “fritidsboliger”, så det er bare å klappe igjen og lystre overmakta.

Begrunnelsen ble gitt på et relativt utilgjengelig norsk: “I dette tilfellet er det ikke er noe ledig areal som kan benyttes til anneks da arealplanen kun åpner for et BYA (bebygd areal) på til sammen 30 for uthus og anneks.” Forstå det den som kan. Det står tre lovlige hytter der!

- Har dere søkt om fritak for to av renovasjonsavgiftene da, spør folk. Jo, fylkesmannen mente det var en bedre løsning enn å søke bruksendring. Men vi fikk avslag, uten at Levanger kommune i det hele tatt brydde seg med å kommentere dette forslaget.

Vi kjøpte hyttene en sur oktoberdag. Tungt regn, digre grantrær overalt og et visst preg av forfall gjorde at vi fikk tilslaget på hyttene uten konkurranse.

Vi valgte å bo i Hoklahytta, som ble gjort om innvendig slik at den fikk et stort kjøkken/allrom og ei stor TV-stue. De to andre hyttene står som regel ubenyttet, men brukes som rene sovehytter når familie en sjelden gang er på besøk. Ut over det brukes de som lagringsplass.

Vi forandret ikke på særlig mye, fordi “Posthytta” er et begrep på Skogn og i Åsen. Her har det vært feiret bryllup og/eller tatt en dugelig fest. Her har folk fra fagforbundet kunnet ha ferie i mer enn 100 år. Historisk og kulturell verdi? Spør folk på Åsen om de synes vi bare skal rive to av hyttene?

Stedet har ikke blitt mindre koselig. En bonde hjalp oss å ta ned trær, en annen bonde planerte overgrodd mark med gravemaskin. Takpapp ble skiftet ut med gras, en snekker lagde nye vindskier på hyttene, osv. Vi hadde 12 fine år uten hytterenovasjon,og hadde knapt tre søppelposer pr. uke, som vi tok med i bilen. Positivt da vi fikk renovasjon likevel, men vi gjorde rett i å ane uråd da kommunen plutselig skulle ha forskjellige gateadresser på hyttene.

Vi er to pensjonister som stortrives på Posthytta ved Hoklingen. Her tilbringer vi store deler av sommeren sammen med hunden vår. Én til to uker i året kommer også familie på besøk.

Det er uforståelig for oss at vi, i motsetning de til som har digre hytter, skal være nødt til å betale tredobbel renovasjonsavgift for én eiendom. Dette kunne kommunen ryddet opp i, hvis de hadde gitt seg selv muligheten til å bruke skjønn. Men de har selv laget en utrolig rigid bestemmelse som gjør skjønn umulig: Ingen kan få fritak for renovasjonsavgift med mindre hytta er ubeboelig. Dette må som nevnt dokumenteres med bilder.

I klartekst betyr det at det for oss finnes bare én måte å slippe unna renovasjonsavgiften på. Vi må ødelegge to av hyttene. Harde bud. Ikke som forventet av en kommune med så mye vett og så mange bønder. Ett spørsmål har vi bedt om svar på fra Innherred Renovasjon og Levanger kommune: Er det noen andre hytteeiere som er utsatt for denne typen trippel skattlegging?

Innherred renovasjon og levanger kommune svarer:

Bondevett og rettferdighet

Asbjørn Hulaas og Tove Fridén eier tre hytter som ligger på samme grunneiendom. I Matrikkelen er de dermed tre selvstendige enheter, definert som bygningstype fritidsbygg, som da vil belastes med tre gebyr for hytterenovasjon.

Vi forstår at en kan spekulere på hvorfor det blir slik når disse tsre hyttene står på samme eiendom og i praksis benyttes som én hytte med to anneks. Hulaas og Fridén har søkt Levanger kommune om en slik bruksendring, men fått avslag fordi hyttene er større enn tillatte areal for anneks. Innherred Renovasjon må derfor kreve inn gebyr for alle tre ettersom de er selvstendige fritidsbygg med hvert sitt bygningsnummer.

Innherred Renovasjon (IR) forvalter kommunens lovpålagte renovasjonsordning på vegne av sine 10 eierkommuner der alle har en lik renovasjonsforskrift, og der alle abonnenter skal oppleve lik behandling ihht regelverket.

IR har mange andre slike tilfeller der det er flere enn én bygning på samme eiendom, og der det faktureres ett gebyr pr boenhet/hytte. Det finnes også eiendommer med både helårsbolig og hytte på samme gårds/bruksnr, hvor eier betaler både ordinær husholdningsrenovasjon og hytterenovasjon, og kanskje for flere hytter. Så dette er ikke unikt.

Gebyret skal dekke kostnadene IR har med hytterenovasjonsordningen. Gebyret for den enkelte eiendom gjenspeiler ikke den faktiske bruk den enkelte eiendom gjør seg av tilbudet. Hvorvidt eier/bruker av fritidseiendommen benytter seg av renovasjonstilbudet eller velger å ta med hytteavfallet hjem, har ingen betydning for deres plikt til å betale for hytterenovasjon. Verken Innherred Renovasjon eller Levanger kommune har noen mulighet til å kontrollere bruken av hyttene og mengden avfall som blir produsert der.

Kommunen kan etter søknad frita bestemte eiendommer fra renovasjonsordningen. Det er «objektive» trekk ved eiendommen som gir grunnlag for unntak i enkelte tilfelle, ikke spesielle forhold for den enkelte eier eller bruker av eiendommen. At en eiendom er ubeboelig (ødelagt, falleferdig) er et forhold som kan gi fritak. Utgangspunktet for gebyrplikten er at eiendommen gir anledning til hvile og matstell, og det gjør de tre hyttene til Hulaas og Fridén. De har derfor fått avslag på sin søknad om fritak. Slik praktiseres regelverket i Norge i dag.

Sunt bondevett kan være vel og bra det, men det må ikke hindre en rettferdig likebehandling.

Øyfrid S. Knudsen

Kommunikasjonsrådgiver i Innherred Renovasjon

Patrik Lindblom

Enhetsleder kommunalteknikk i

Levanger kommune