Fortsatt oppgitt i renovasjonssak: – Her kan det vel også overnattes, hvis du er under 1,40

IR og Levanger Kommune overså i farten denne hytta. Her kan det overnattes, hvis du er under 1,40. To guttunger har dessuten kokt pølser her oppe, skriver innleggsforfatterne. 

Debatt

Vi må innrømme at vi ble ganske imponert, da vi leste den kraftfulle avslutningen på Levanger og Innherred Renovasjons svar på vårt innlegg:

«Sunt bondevett kan være vel og bra det, men det må ikke hindre en rettferdig likebehandling». Nå snakker vi! Det har aldri slått oss at det finnes noen motsetning mellom de to begrepene, men vi har her gjort et ærlig forsøk på å grave litt dypere for å finne svar: Hva slags renovasjonsselskap har vi og hvilken type kommune er egentlig Levanger?

Mener virkelig Levanger kommune og IR at det er rettferdig at et pensjonistektepar skal betale tre renovasjonsavgifter på en hytteeiendom i Levanger kommune, mens folk som eier store hytter pluss anneks, i enkelt tilfeller flere anneks, slipper unna med én avgift? Hvordan kan det være rettferdig?

Rettferdighet? Fra før betaler vi en relativt høy eiendomsskatt for hytteeiendommen, høyere enn for en gjennomsnittlig enebolig i Levanger kommune. På toppen av dette får vi altså en samlet renovasjonsavgift på kr. 3.250,- i året. Hvor er rettferdigheten i dette?

De fleste hytteeiere i Levanger betaler en renovasjonsavgift på opptil kr. 1.335,- i året (for hytter på inntil 200 kvadratmeter). Det er altså tildels store hytter det kan være snakk om. Større enn våre tre tilsammen. Ofte har de anneks i tillegg. Heller ikke de som har svære hytter på mer enn 200 kvadratmeter må betale like mye som oss. Er det rettferdig?

Man kan jo også spørre om det kan kalles “likebehandling” å behandle hytteeiere i kommunen så forskjellig.

Objektive trekk? IR og Levanger kommune viser til at de må forholde seg til “objektive trekk ved eiendommen”. At to av hyttene nesten ikke er i bruk gjennom året, har ingen betydning. De velger stivbeint å forholde seg til hva som står i matrikkelen, uten å hensynta realitetene: At dette er én eiendom med én eier, og at dette er en eiendom som alltid vil forbli én, samlet eiendom. Fradeling er ikke tillatt.

Dette betyr at de tre hyttene på eiendommen vår aldri kan bli tre separate enheter. Likevel avkreves vi som sagt tre renovasjonsavgifter, som både er en stor årlig utgift for oss, og som selvsagt vil føre til redusert pris den dagen vi blir nødt til å selge. Er det rettferdig?

Sunt bondevett? Det spørs om ikke Levanger kommune og IR heller burde brukt litt bondevett og vurdert om det ikke er både urimelig og urettferdig at vi blir behandlet så forskjellig fra andre hytteeiere.

Det henvises til at det er mange tilfeller der det er flere enn én bygning på samme eiendom, der det faktureres ett gebyr pr. boenhet/hytte. Vi stiller oss tvilende til at det finnes særlig mange tilsvarende saker. At én grunneier leier eller låner bort grunn til en eller flere hytter, kan ikke sammenlignes med vårt tilfelle. Om det finnes andre i samme situasjon, er situasjonen like urettferdig for dem som for oss.Vi vil gjerne se dokumentasjon på at det forholder seg slik.

Neida, vi vet selvsagt at det ikke finnes håp.

Alle organisasjoner har et slags kroppsspråk. Vennlig, diskuterende og åpen? Eller ganske kald og trent i maktbruk og avslag etter fastlagte mønstre. Gjerne skrevet i et juridisk og kronglete språk som de stakkars hytteeierne må lese mange ganger.

Det er ikke bare pengene som gjør at vi reagerer, det er like mye urettferdigheten som de fleste utenom IR og Levanger kommune ser.

Vi to pensjonister taper nok, foreløpig. Nå skal det klages til klagenemnda i Levanger kommune, og utfallet er vel omtrent avgjort. Vi får se hvordan det går.

Men først et lite spørsmål til kommunen og IR: Dere har nærmest vedtaksfestet at ingen får fritak for hytterenovasjon uten at det foreligger såkalte “objektive trekk” I praksis betyr det at folk må ha en skikkelig rønne som helst bør veltes, fotograferes og godkjennes som totalt ubeboelig. Er det så enkelt at dere nærmest har avgjort å aldri ta “subjektive”, eller det man kan kalle menneskelige hensyn?

Vi forstår jo at livet blir enklere på den måten, men likevel…

Asbjørn Hulaas og Tove Fridén