Innlegg

Her er fire grunner til at det ble ordførerskifte i Levanger

Anita Ravlo Sand/Robert Svarva. 

Debatt

Hvorfor gikk Levanger Ap så kraftig tilbake i kommunevalget? Jeg tror fire saker kan forklare nedgangen.

Trenden i Levanger er den samme som i resten av Trøndelag og landet for øvrig. Mye av valgresultatet kan forklares med rikspolitiske strømninger: Ap sliter med å vinne tidsånden, mens Sp surfer høyt med sin reformmotstand. Men effekten er langt sterkere i Levanger enn i Trøndelag og landet for øvrig.

I Trøndelag gikk Ap ned med 10 prosent ved dette valget, mens Levanger Ap tapte 16 prosent av velgerne fra valget i 2015. Levanger Ap ble altså rammet langt hardere enn resten av Trøndelag. Samtidig gikk Sp opp 14 prosent – mot seks prosent oppgang i Trøndelag. Hva er årsaken til disse store velger-vandringene i Levanger?

Jeg tror velgerne ønsket fornying. Det er flere krevende siste periode som jeg tror kan bidra til å forklare Aps nedgang. Følgende fire saker er etter min vurdering viktig for å forstå hvorfor Levanger Ap ble straffet så hardt.

Flere avisoppslag om underskudd og manglende økonomisk kontroll. I fjor høst var det flere oppslag om merforbruk i størrelsesorden 30-50 millioner kroner. I siste budsjettmøte før jul avklarte rådmannen at man unngikk underskudd. Det var selvsagt positivt, men krise-oppslagene underveis ga ikke tillit til at man hadde kontroll på den økonomiske styringen.

Pleie- og omsorgssektoren har vært under omstilling, men uten at velgerne har fått tillit til at kvaliteten har blitt bedre. Samtidig tyder mye på at økonomistyringen ikke har vært god nok, det er iallfall et inntrykk som har festet seg utad. Når velgerne skal si sitt, er det naturlig at dette rammer ordfører-partiet.

Det har ikke vært noen klar retning eller strategi for sentrumsutvikling som velgerne har kunnet tro på. Ap var delt i saken om kulturhus og kino, og saken endte med at kommunestyret stemte ned det store prosjektet – uten at man hadde noen plan for alternativt byutviklingsprosjekt. Det er et sug blant mange velgere for en satsing på byutvikling, og i denne saken mistet Ap velgernes tillit. Paradokset er at de strømmet til det klareste ordføreralternativet – Sp – som heller ikke har markert seg en politikk for sentrumsutvikling.

Det politiske samarbeidsklimaet internt i kommunen har ikke vært det beste, der mindretallet i kommunen systematisk stenges ute fra de forberedende politiske møtene. Samtidig har det i mediene blitt dyrket en konflikt og dårlig samarbeidsklima mellom ordføreren i Levanger og ordføreren i Verdal og Steinkjer. Dette gjør at mange ikke snakker positivt og varmt om Levangerpolitikken.

Espen Leirset 

Man kan kanskje si at Ap er straffet urimelig hardt, og Sp fikk en uforholdsmessig stor belønning – siden Sp også har vært en del av det etablerte flertallet i siste periode. Men det er nok slik at ordførerpartiet blir mest synlig, og rammes hardest. I tillegg fikk Levanger Sp en toppkandidat som for mange framstår som et frist pust, uten lang politisk erfaring, og dermed uten historisk ansvar for det man mener bør forbedres. Anita Ravlo Sand framstår overfor velgerne som en seriøs person, som vil kunne aksle ordførerkjedet på en troverdig måte.

Etter å ha studert samarbeidsavtalen, tror jeg imidlertid ikke Ravlo Sand får en enkel fireårsperiode. At man har laget en samarbeidsavtale som om man lager en regjeringserklæring, er en invitasjon til at kløften mellom «posisjon» og «opposisjon» fortsetter. Det er ikke heldig for det politiske klimaet. Hadde man vært opptatt av å dra med seg hele det politiske kollektivet i den kommunale utviklingen, ville man invitert langt bredere enn at kun et stramt flertall skal styre utviklingen av kommunen.

Innholdet i samarbeidsavtalen er likevel interessant å se på, og forhold til de nevnte sakene, registrerer jeg at det ikke skal satses på store prosjekter i sentrumskjernen. Kino, kulturhus og avlastningsveg ikke er nevnt.

Riktignok skal nytt bibliotek og «aktivitetshus» bygges – men det er ikke klart hva dette er. De som mener Levanger sentrum trenger en tydelig satsing, ser ut til å bli skuffet. «Balansert utvikling» er fremhevet, noe som gjerne er et politisk fyndord for nettopp manglende prioritering. Dertil skal eiendomsskatten ikke røres, skolestrukturen ligger fast, og retningen innen pleie og omsorgssektoren ser ut til å fortsette som før.

En annen sak som vil få stor oppmerksomhet, er ny E6. Samarbeidsavtalen sier at jordvern skal prioriteres, altså velger man jordvern over høy hastighet og større veg. Dette er en oppskrift på at Norge fortsatt skal konkurrere med Albania om å ha Europas dårligste veier, og det sammenfaller ikke med prioriteringene til Nye Veger. Derfor blir nyvegen mer krevende å realisere.

Espen Leirset

Stipendiat, Nord Universitet