Må rigge bedre: «Mange pårørende sliter med dårlig samvittighet, depresjon, smerte og søvnproblemer»

Debatt

I sommer ba regjeringen om innspill til en ny strategi for pårørende. Strategien er planlagt å legges frem nå i desember. Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug sa den gangen at hun har møtt mange pårørende med sterke historier, og at mange sliter seg ut både på ansvaret de har og i møte med det offentlige.

Det er bra at en slik strategi nå skal komme. Pårørende er en stor og sammensatt gruppe. De aller fleste av oss vil en eller annen gang i livet være pårørende. Til syke i nær krets, til eldre pleietrengende, til barn med ekstra utfordringer, til familiemedlemmer som sliter med rus eller psykisk helse og så videre.

Sprik i hvor mye hjelp man får. Så er det også slik at pårørende ofte har et svært stort ansvar, og mye skal følges opp, både av praktisk og følelsesmessig art. I mange tilfeller er det at man har pårørende avgjørende for at en syk eller eldre kan bo hjemme. Mange pårørende sliter med dårlig samvittighet, depresjon, smerte og søvnproblemer, og det er veldig ulikt hva slags nettverk man har å støtte seg på. Det er også et stort sprik i hvor mye hjelp ulike pårørende får fra det offentlige. Eksempelvis ble det gjennomført en undersøkelse av Nova i for noen år tilbake som viste at eldre pleietrengende med døtre fikk 25 prosent mindre hjelp enn om de hadde en sønn.

Må samarbeide. Så hvordan kan man legge bedre til rette for en så stort og sammensatt gruppe, pårørende? For at det må legges bedre til rette er det ingen tvil om. Det koster mye, både for enkeltindividet og for samfunnet, det at pårørende hjelper til de blir syke av det. Så er det nok også slik at det offentlige heller ikke kan løse alt alene. Til det er behovet for stort, og det offentlige kan dessuten ikke alltid dekke alle hull - eksempelvis omsorg, likemenn, fleksibilitet. En strategi må si noe om hvordan man kan få til et godt samspill mellom pårørende, frivilligheten og eget nettverk, men uten å frita det offentlige for de oppgaver som de er satt til å ta seg av. Og så må de ulike offentlige instansene snakke sammen. Det vil lette mye av ekstraarbeidet for pårørende allerede der.