Innlegg

Trenger vi kamp for menneskerettigheter i 2019? Levangskvinnen er ikke i tvil.

Forrige uke arrangerte European Network on Independent Living (ENIL) Freedom Drive i Brussel for å fronte funksjons-hemmedes rettigheter. Etter mange års kamp, diskrimineres fremdeles funksjonshemmede sterk i dagen samfunn, skriver innleggsforfatteren. Foto: European Network on Independent Living . 

Debatt

Hei, navnet mitt er Martine Eliasson, jeg er 28 år, og jeg er en aktivist for menneskerettigheter. Jeg har den første uka i oktober deltatt på Freedom Drive som er en av de viktigste kampanjene i European Network on Independent Living (ENIL). Dette arrangeres annethvert år i Europas hovedstad – Brussel. Her møtes aktivister fra hele Europa der de får muligheten til å fremme menneskerettigheter, i tillegg å dele erfaringer og ideer. Høydepunktet var da vi gikk en protestmarsj i Brusselsgater til parlamentet. Men trenger vi menneskerettighetsaktivister i 2019? Vel, la meg ta deg med på en liten historisk reise.

For 60 år siden ble det opprettet og praktisert en rasebasert segregering og adskillelse i Sør-Afrika, kjent som Apartheid. Under dette systemet ble det opprettet en lang rekke lover som bestemte hvor de forskjellige rasegruppene hadde rett til å bosette seg, hva slags jobb, utdanning og helsetilsyn de forskjellige hadde og hva slags rettigheter de forskjellige hadde i forhold til domstoler og øvrigheter. Dette er i dag rystende å høre om, og vi vet at dette var grove brudd på menneskerettigheter.

Til tross for at apartheidstaten gikk i oppløsning i 1994, kan vi allikevel se tendensene av apartheid her hjemme i Europa. Men for en annen gruppe – nemlig verdens største minoritet: funksjonshemmede. I dag er det tusenvis av funksjonshemmede som tvinges til å bo i institusjoner og bofellesskap, hvor de ikke har noen selvbestemmelse, ikke kan bevege seg fritt og ikke få muligheten til å leve livet på sine egne premisser. Funksjonshemmede blir i så måte segregert i samfunnet. Dette er det nye Apartheidregime!

Politisk sies det at man har fokus på et samfunn for alle hvor alle borgere skal leve frie og selvstendige liv. Men hva hjelper det når mangelen på universell utforming og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), begrunnes med penger og funksjonshemmede plasseres i institusjoner for «sånne som dem». Funksjonshemmede blir betraktet som annenklasses borgere i forhold til muligheten for å velge selv boforhold, utdanning, jobb, inntekt og familie. De omtales blant annet som veldighetsprosjekter som skal ansettes på dugnad. Hvem vil vel bli ansatt på grunn av at arbeidsgivere skal «ta en for laget»? Denne politiske holdningen signalisere funksjonshemmede som inkompetente borgere uten vilje til å realisere seg selv.

I 2006 vedtok FN the Convention on the Right of Persons with Disability (CRPD). CRPD skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre. Norge ratifiserte konvensjonen i 2013, men har ikke inkorporert denne inn i den norske lovgivningen. Dermed er det norsk lov som har forrang for områdene som gjelder funksjonshemmede, og ikke FNs menneskerettslovgivning.

I mars ble Norge hørt i hvordan de oppfyller menneskerettighetene til funksjonshemmede ovenfor FN.

FN så svært kritisk på hvordan funksjonshemmede blir behandlet i et land, der de økonomiske ressursene ikke skal sette en stopper for likestilling. FN ble i tillegg sjokkert over at Norge ikke ennå ikke har implementert CRPD inn i lovgivingen.

Rett etter høringen foreslo SV å inkorporere CRPD, men fikk kun medhold av Rødt og én representant fra AP. Den første uka i oktober kom FNs rapportør for funksjonshemmede til Norge for å blant annet se på hvilke konkrete tiltak den norske regjeringens har foretatt for å gjennomføre CRPD.

Vi får håpe at dette besøket er med på å styrte funksjonshemmedes rettigheter i vårt hjemland.

Slaget er ikke tapt for å overvinne dagens Apartheidregime, fordi kampen for frihet vil vi sloss for og ofre alt for. Vi gir oss ikke før alle er fri. For ingen er fri før alle er fri. Når vi i fremtiden hører om hvordan funksjonshemmede ble behandlet i 2019, ønsker jeg at dette skal sjokkere oss og at vi blir flaue over hvordan vi kunne begå slike grove menneskerettighetsbrudd å begrunne dette med omsorg.

Martine Eliasson

Menneskerettighetsaktivist

Fra Levanger