Innlegg

Levanger kommune, Innherred Renovasjon og andres forståelse av bondevett og rettferdighet

Faksimile fra Innherred 5. oktober, hvor det første av i alt tre innlegg fra ekteparet Fridén/Hulaas stod.  

Debatt

Nok en gang sliter kommunen med å få forståelse for sin gebyrkåthet, og framfører en argumentrekke uten dokumentasjon.

IR er valgt til å forvalter 10 kommuners lovpålagte renovasjonsordning for husholdningsavfall.

Av gjeldende forskrift for husholdningsavfall for disse kommuner, herunder også Levanger kommune, framgår av § 2. Virkeområde:

§ 2-1. Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i kommunen. Hver enkelt seksjonert del av boligen er en gebyrenhet. På grunneiendom med tre eller flere selvstendige boenheter reknes hver enkelt boenhet som en gebyrenhet. Likt med selvstendig boenhet reknes to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, reknes èn boenhet pr. to hybler. Kommunen avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig boenhet i bygning som ikke er seksjonert (leilighet). Som selvstendig gebyrenhet i bygning som ikke er seksjonert – som borettslag – reknes alltid hver enkelt boenhet med eget kjøkken som egen gebyrenhet. Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel.

§ 2-2. Forskriften gjelder for hytter, fritidseiendommer og andre bygg som nyttes som fritidshus i kommunen. Eiendom som blir fraflyttet og blir stående ubebodd kan etter søknad bli innvilget renovasjon for hytte og fritidsrenovasjon.

I den omtalte saken vedrørende familien Fridén/Hulaas viser IR til at ekteparet eier tre hytter som ligger på samme grunneiendom. Videre så viser IR til at i Matrikkelen er de dermed tre selvstendige enheter, definert som bygningstype fritidsbygg, som da vil belastes med tre gebyr for hytterenovasjon.

Angjeldende forskrifts § 2-1, 2. setning mv. refererer til boliger og selvstendige boenheter, hvor det faktisk og på detaljert nivå, beskrives hvor gebyr kan ilegges.

Forskriftens § 2-2 refererer til hytter/fritidseiendommer, og i motsetning til § 2-1 er det her ikke nærmere spesifisering mht. kommunens muligheter til gebyrilegging. Med andre ord står det ingenting om at det kan kreves renovasjonsavgift for flere bygg på samme grunneiendom. LK/IR skriver at de krever gebyr på flere slike eiendomsforhold. Det gjør ikke praksisen mer lovlig. At Matrikkelen brukes som bevis og argument for innkreving virker både anstrengende og søkt.

At forurenser skal betale er akseptert. Det kan synes som om både kommune og renovatør, gjennom forskrift og fortolkninger, forsøker å oppnå flest mulig gebyr for husholdningsavfall, uten at det foreligger reell forurensning. Forskriftens § 2-2, siste setning, kan langt på vei tyde på det. Fraflyttet eller ubebodd eiendom produserer erfaringsmessig og utvilsomt begrenset mengde husholdningsavfall.

Når kommunens forskrift for husholdningsavfall nå skal revideres, forventes det et langt sterkere politisk engasjement under godkjenningen, enn hva tidligere er vist. Innbyggerne trenger en hensiktsmessig og tilstrekkelig renovasjonsordning, ikke noe norgesmesterskap i renovasjon. En rekke oppslag i lokale og sentrale media viser at renovatørenes ønske om sentralisering av den kommunale renovasjonsordning ikke nødvendigvis tjener fellesskapet, men mer en profittjagende bedriftskultur.

Levanger kommune bes dokumentere sine fremsatte forklaringer for 3-dobbel gebyr til familien Fridén/Hulaas.

Stort sett er vi av den oppfatning av at paragrafene lages med grunnlag i sunt bondevett og rettferdighet, men LK/IR sin fortolkning av paragrafene kan oppleves som fraværende i så måte.