Innlegg

Ikke kødd med merkevaren vår

Innleggsforfatteren mener man heller må investere stort på Stiklestad, i samarbeid med flere andre aktører, enn å sette Spelet på vent. Foto: Tor Ole Ree 

Debatt

Styret i Stiklestad Nasjonale Kultursenter har i et anfall av sviktende vurderingsevne varslet å sette Spelet på Stiklestad på vent for å rette opp i økonomien. Jeg synes Roar Tromsdal sier det ganske presist i intervju med Trønder-Avisa: “Spelet er en juvel i folks bevissthet. Du tramper på hjertet til folk med et slikt forslag.” Paul Ottar Hagas kommentar er også soleklar: “Stiklestad Nasjonale Kultursenter hadde ikke eksistert uten Spelet, og vil ikke eksistere i særlig grad framover uten Spelet.”

Jeg vet ikke så mye om teater og jeg har bodd borte fra bygda nesten hele mitt voksne liv. En pilegrimsvandring i Spania for tre år siden endret fullstendig mitt syn på Olavstradisjonen. Fylt av entusiasme ble jeg en av stifterne av St.Olavsleden Pilegrimsforening hvor jeg nå er leder. Det jeg har lært er at Olavstradisjonen er en av Norges sterkeste merkevarer. Den er så sterk at rundt i Europa og også andre verdensdeler har det gjennom historien blitt bygd hundrevis av Olavskirker.

I den katolske verden er Olavstradisjonen utrolig sterk, og selv i vårt protestantiske land feirer folk fra alle religioner og også ateister en katolsk helgen. Nå er bredden over pilegrims-dimensjonen i dette så stor at veldig mange begir seg ut på pilegrimsledene på korte og lange vandringer uten å ha noe bevisst forhold til den kristne dimensjonen forøvrig. Kort sagt, dette er momenter som “selger”. Det dreier seg om det en kan kalle en merkevare med store dimensjoner, og som forplikter dem som er satt til å forvalte det hele.

I sentrum av dette på Stiklestad foregår det årlig Spelet – et friluftsteater - som er helt enestående i sitt slag, i alle fall i nordisk målestokk. Jeg har nylig besøkt våre naboer i Østersund for å finne ut hva de mener om Olavstradisjonen og spesielt St.Olavsleden som går fra Sundsvall via Stiklestad til Trondheim. Under ledelse av Østersund Kommune investeres det de neste tre årene 15 millioner svenske kroner for å markedsføre Olavstradisjonen og St.Olavsleden som et turistmål. Per (Putte) Eby i Østersund Kommune forventer at 10 000 pilegrimer vil gå fra Sundsvall via Stiklestad til Trondheim i 2030. De sitter stadig med flere spørsmål enn svar, de som steller med dette midt i Jemtland, og strever med å forstå marginaliseringen og fragmenteringen på norsk side.

Olavsarven har gjennom de siste tusen vært helt sentral i norsk kulturhistorie. I en tidsalder med store endringer er det viktig å kjenne til hvor man kommer fra. For tusen år siden var Trøndelag og spesielt Stiklestad sentrum for begivenheter som har formet ikke bare Norge, men deler av Nord-Europa gjennom tusen år. Spelet om Heilag Olav er en institusjon som ikke må rives ned av åndsfattige byråkrater.

Hele institusjonen og driften av denne arven kan nok være moden for forandring, det kreves av en slik institusjon at den reflekterer tiden vi lever i. Men som det sies, det er stor forskjell på å barbere seg og å skjære over halsen på seg.

Jeg har lekt meg med tall. Siden jeg har vært forretningsmann ser jeg Olavstradisjonen i et annet lys enn byråkratene som bare ser et pengesluk. Siden jeg er økonom har jeg begynt å tenke på et tall. 1 000 000 000. En milliard. Det er hva merkevaren som noen nå ville skylle ned i toalettet kan være verdt.

Her snakker vi altså om å skylle ut barnet med badevannet. Tallet som jeg nevner er en mulighet for en av Norges sterkeste merkevarer. Her snakker jeg om Stiklestad, Spelet og Pilegrimsvandringene og Olavsarven som en helhet.

Ved å investere de neste ti årene fram mot tusenårsjubileet kan denne milliarden realiseres for senere generasjoner. Jeg ser for meg investeringer i hundremillionersklassen i løpet av de neste ti årene, et spleiselag mellom næringslivet og det offentlige som vil gi god avkastning. Det vil skape arbeidsplasser i et næringsliv som vil bruke Olavsarven som symbol for innovasjon og utvikling og som et samlingspunkt. Kulturlivet utvikles videre og bygger på den goodwill som alle som har deltatt som frivillige i Spelet Om heilag Olav har skapt, rike erfaringer som har gitt oss et splitter nytt teater.

Det er høyst betimelig at folk engasjerer seg, vi må forhindre at arvegodset bli ødelagt. Dette arvegodset tilhører folket. Gjennom 65 år har hundrevis av amatørskuespillere og hærmenn blitt opplært på Stiklestad, noen av dem har blitt profesjonelle skuespillere og kulturarbeidere med viktige stemmer. Det er på tide å mobilisere alle som ser på spelet som en juvel, en juvel som nå må pusses opp i stedet for å bli kastet i søpla. Det er på tide å bli rasende, veldig rasende. Når veldig mange mennesker blir rasende kan noe skje. Årets største magaplask på Stiklestad må snus til noe positivt. Bli rasende du også!

Bjørn Sandsaunet

Leder St. Olavsleden Pilegrimsforening.