Innlegg

Å opprettholde det kvasi-historiske spelet grenser til rein umoral

Historien om røverhøvdingen og leiesoldaten Olav Haraldsson, minner om noe av det verste i norsk historie, tvangsinnføringen av kristendommen, skriver Rolf P Ingvaldsen.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Olavsarven, som noen kaller det, er vel noe vi helst vil glemme! Historien om røverhøvdingen og leiesoldaten Olav Haraldsson, minner om noe av det verste i norsk historie, tvangsinnføringen av kristendommen.

Da John Suul tok initiativet til et spel i forbindelse med et slektsstevne, var det naturlig å fokusere på begivenheter som kunne legges til Suul. Dette skjedde i en nasjonalromantisk ånd og i en tidsperiode preget av Freudianske skrekkvisjoner som inngikk i samtidens abortdebatt. Fjerning av foster ville være et traume og en synd som ville legge grunnlag for galskap, slik det utspiller seg gjennom Gudrun i spelet om «Heilag Kongen».

Logobilde. Til debatt. Rolf P Ingvaldsen 

Det finnes ingen samtidige historiske kilder som kan bekrefte at det stod et slag på Stiklestad i 1029 eller 1030. Tvert imot mener historikere som Jørn Sandnes at fortellingen eller myten om slaget oppstod ca. 250 år seinere. Det er også verdt å merke seg at det ikke er funnet en eneste pilspiss i området rundt kirka på Stiklestad som kan sannsynliggjøre at det har stått et slag der. At Olav Haraldsson ble drept på Stiklestad av sine egne soldater (jfr. Den Angelsaksiske Krøniken), er en langt mer sannsynlig fortelling.

Skal Verdal kommune bruke penger på å opprettholde dette kvasi-historiske spelet om en av norgeshistoriens verste voldsmenn, må det i det minste grense til rein umoral. En må i denne debatten ikke glemme at den samme kommunen har en lagt ned flere titalls sykeheimsplasser, som det er et skrikende behov for.

Rolf P Ingvaldsen