Dagens leder

Presenterer kunst for folk flest. Og da snakker vi ikke om fotballkunst.

Pushwagner skapte publikumsrekord for Galleri Fenka og Elisabeth Ben Riala da han besøkte Levanger i 2016.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Lørdag ettermiddag benket ett halvt tusen mennesker seg sammen i et stortelt i en sidegate i Levanger for å få med seg en kunstutstillingsåpning. Det er spesielt at folk bortimot går mann av huse for å få med seg en slik begivenhet. Svaret må vel ligge i at både kunstneren Pushwagner og galleristen Fenka har lyktes med å presentere kunst som treffer folk flest.

Ifølge Stefan Stray, den avdøde kunstnernes nærmeste venn, er dette ganske spesielt. Han er ikke i tvil om at det i Levanger er den største Pushwagner-interessen i hele Norge, i alle fall om en legger folketallet til grunn.

Folkekjær. Skal vi tro kunsthistorikeren Tommy Sørbø, som også var til stede på Fenka i helga, er ikke alle kunstkjennere enig i at folkekjær kunst er god kunst. Blir en kunstner for populær rynker det i nesen til noen av kunstekspertene. Da drar de både kunsten og kunstneren i tvil. Det skal ikke være så lett å forstå seg på kunst!

Det er for så vidt en interessant betraktning, som jeg lar ligge i denne omgang. Mer interessant er fenomenet Pushwagner og det faktum at den trønderske småbyen har trykket han så til de grader til sitt bryst. Høstens utstilling, «Supervisjon», er den tredje siden 2016. Den gangen var kunstneren selv til stede. Pushwagner fløy både høyt og lavt over Levanger. Han provoserte begeistret og forundret sindige trøndere. Ikke få ble så forundret og betatt at de etterpå bladde opp tusenlappene og sikret seg en ekte Pushwagner på stueveggen.

På kartet. Galleri Fenka må også få sin del av æren for at innherredsbyggen har trykket den eksentriske kunstneren til sine bryst. Galleriet har på en forbilledlig måte klart å utnytte den store interessen. Fra Fenka i Levanger sendes det nå Pushwagner-arbeider til kjøpere over hele landet. Noe som også har gitt virksomheten muligheten for å vokse og utvikle en større bredde. Det er godt gjort, og har ikke kommet av seg selv.

Det er verdt å merke seg at dobbelt så mange drar på åpningen av en kunstutstilling i høst, som på en fotballkamp på Moan? Det sier litt om fotballinteressen. Men, det sier enda mer om Pushwagner-feberen på Innherred.

Hvem skulle trodd at det var mulig?

(Lederkommentar i Innherred 29. oktober 2019)