Verdal Aps forslag er uforutsigbart for næringsaktør og grunneier

Debatt

I avisa Innherreds utgave 26.10.19, er behandlingen av reguleringsplanen i Tromsdalen og politiske synspunkter omtalt. I tillegg fremmer Ragnhild Iversen et leserinnlegg om samme sak den 29.10.19. Med bakgrunn artikkelen, innlegget og debatten under behandling av reguleringsplanen i Utvalg Plan og Samfunn, finner vi det nødvendig å kommentere noen av uttalelsene fra Verdal Arbeiderparti ved Arild Pedersen og Ragnhild Iversen.

To skritt frem og to tilbake? I 2008 fremmet Verdalskalk to forslag om regulering av områder til virksomheten. Kommunen, grunneiere og øvrige interessenter ønsket imidlertidig en langsiktig arealavklaring i Tromsdalen. Kommunedelplanen ble derfor utredet med et detaljnivå lik en reguleringsplan og vedtatt i 2013. Hovedformålet med planen var nettopp å gi langsiktig avklaring av arealbruken. Arbeiderpartiet i Verdal ønsket en slik samlet avklaring. Vi stiller derfor spørsmål om hvorfor samme parti, 11 år etter, fremmer forslag om trinnvis regulering av området, ettersom det var nettopp denne prosessen som ble stoppet i 2008.
Uten stadfesting av hele planområdet gjennom reguleringsplan, er den langsiktige arealavklaringen fra kommunedelplanen i praksis veldig lite verdt. Det må en reguleringsplan til for å få starte uttak. Reguleringsplaner er gyldig til arealene omreguleres, mens kommunedelplaner bare er gydlig til neste revisjon, typisk 10-12 år.

Tidshorisont og størrelse av dagbrudd. Det stemmer at det samlede planområdet utgjør 4500 dekar. Av dette utgjør dagbrudd og industriområde 2270 dekar, hvorav snaut 700 dekar allerede er åpnet. Fremtidig dagbrudd blir altså drøyt 3 ganger større enn eksisterende brudd, ikke åtte ganger slik det gis inntrykk av. Øvrig areal er avsatt til skjermingssoner, veier, underjordsdrift og jorddeponi. Utvidelsen vil skje gradvis som ett sammenhengende brudd og er underlagt krav om driftsplaner og dekning av kostnader for tilbakestilling.

I følge Arbeiderpartiet har planen et 700-års perspektiv. Dette forutsetter uttak på dagens nivå i hele perioden. Volumuttak fra Tromsdalen har økt jevnt siden oppstart av selskapet i 1991 og vi forventer videre vekst. Siden arbeidet med kommunedelplanen startet i 2008, har uttaket i Tromsdalen økt med 54%. Dette er også grunnlaget for utbyggingen som pågår på Verdal havn, som vil muliggjøre økt lagerkapasitet på havneområde og gjennomføring av større skipninger, med tilhørende positiv miljøeffekt. Det at planen har en lang tidshorisont er en direkte konsekvens av de forutsetningene og hovedmålene som lå til grunn for kommunedelplanen. Dette er gjentatte ganger kommunisert til kommunestyret.

Eindomsrett og «arvesølvet». Både i artikkelen og under debatten, omtales kalkressursene i Tromsdal som det nærmeste man kommer et arvesølv i Verdal kommune. Eiendomsretten til ressursene i Tromsdalen tilhører kun grunneier og ikke kommunen. En regulering av området endrer ikke dette, ettersom eierforhold er uforandret og Verdalskalk kun drifter på ressursen. Det er underlig å omtale andres eiendom, som det nærmeste man kommer et eget arvesølv. Kommunen får sine inntekter av skatteinngang fra grunneierne, selskapene og alle som arbeider i virksomhetene knyttet til kalken i Tromsdalen. Tilsvarende gjelder alt uttak av mineralske ressurser som pukk, sand, grus og kalk i Verdal kommune.

Konsekvenser av delvis regulering. Forslaget som Verdal Arbeiderparti fremmet under behandlingen, er ikke gjennomførbart innenfor rammene av en reguleringsplan. Slik vi forsto administrasjonens svar i møtet, er det ikke lovlig å kreve 8 separate reguleringsprosesser i en reguleringsplan. Det eneste lovlige alternativet er altså å avvise et planforslag som er i tråd med kommunedelplan og som kommunen har hatt til behandling siden april 2017.

Senest i kommunestyrets møte den 28.01.2019 ble det vedtatt at Verdalskalk skulle synliggjøre etappevis drift som en forutsetning i planen. Dette punktet ble svart opp, synliggjort og innarbeidet i planen. Vi finner det svært uforutsigbart at trinnvis regulering først nå kommer opp som et tema. Dette er nye forhold under behandling av saken og som også er i strid med gjeldende kommunedelplan. Når forutsigbarheten rundt rammevilkår forsvinner for en næringsaktør, påvirkes også investeringsbeslutninger og planer for videreutvikling. Også grunneierne havner i en uholdbar situasjon, dersom reguleringsplanen avvises eller avviker vesentlig fra kommunedelplanen, ved at grunneiers råderett over eiendommen begrenses.

Lokalt selvstyre, planmyndighet og driftsplaner. Utvidelsen av bruddet i Tromsdal er underlagt mineralloven og Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin). Driftsplaner skal godkjennes av Dirmin og er ikke en beslutning som tas av styret i Verdalskalk. Verdal kommune er høringspart i denne prosessen. Ved å antyde at «toget går nå» for det lokale selvstyre, så antyder man også at høringsuttalelser ikke påvirker beslutninger som tas av offentlige myndigheter. Jeg håper dette ikke gjenspeiler holdningen Arbeiderpartiet i Verdal har til høringsinnspill ved sine kommunale beslutninger.

Verdiskapning og vekst. Vi er takknemlig for at Arbeiderpartiet uttrykker at vi er en ønsket virksomhet og har respekt for den verdiskapningen vi står for. Når behandlingen av planen skal sluttbehandles, håper vi at vi også ser dette uttrykt ved en plan som oppfyller hovedmålene i kommunedelplanen som ble vedtatt med stort flertall i 2013. Ressursen i Tromsdal har fantastisk potensial for videre verdiskapning og sysselsetting lokalt. Dette potensialet er industrikommunen Verdal sitt egentlige arvesølv, som det bør legges til rette for og tas vare på.

Geir Olav Jensen

Daglig leder, Verdalskalk