Innlegg

– Levangsbygg får mindre utbetalt enn verdalinger i samme situasjon

Levanger er en av 365 kommuner hvor barnetrygden regnes som inntekt for sosialhjelpsmottakerne. For eksempel Verdal, Stjørdal og Frosta gjør ikke det samme.   Foto: Andreas Ryen Eidem

Debatt

Det er mye en kommune kan bestemme selv. Særlig hva som skal gå inn og ut av pengesekken. Det er også mye en kommune ikke burde råde over, som for eksempel hvem som skal motta sin barnetrygd.

Kommunestyret for ny periode er satt og tiden er inne for å budsjett for å behandle budsjettet for 2020. Vi er i ferd med å ta innover oss at vi har over 100 000 fattige barn i Norge, en tredobling siden 2001 (SSB). Nå må vi sørge for at disse barna kan bruke sin energi på andre ting enn å skamme seg.


Fra rettferdighetsprinsipp til tilfeldighetsprinsipp?

Halvparten av disse barnas familie får ikke motta sin barnetrygd fordi de bor i en kommune som regner barnetrygd som inntekt i utmålingen av sosialstønad fra NAV. Levanger er en av 365 slike kommuner, mens for eksempel Verdal, Stjørdal og Frosta ikke er det. De lar barnetrygden komme som et ekstrabidrag over sosialstønaden som gis. Levangsbygg som er avhengig av sosialstønad og har barn, får altså mindre utbetalt enn verdalinger i samme situasjon. Bare fordi Levanger kommune tilfeldigvis tolker barnetrygden som en alminnelig inntekt, i sitt regnestykke for utmåling av hvor mye hver enkel barnefamilie har krav på. Barnetrygden glir lydløst inn i kommunens sosialbudsjett, uten tanker om hva konsekvensene av å vokse opp i fattige familier vil koste i et lengre perspektiv.



I fjor holdt 65 av ca 420 norske kommuner barnetrygden utenfor inntektsberegningen i utmålingen av sosialstønad (KOSTRA). I år har 19 nye kommuner valgt det samme, takket være en SV-al, solidarisk vind som manifesterte seg etter årets kommunevalg (Tabell 04687: G fra SSB). De velger å la barnetrygden komme som et ekstrabidrag, Mens over 50.000 andre barnefamilier mister sin barnetrygd, fordi de tilfeldigvis bor i feil kommune. Det er for meg uforståelig at regjeringen muliggjør opprettholdelse av dagens praksis, å la kommuner ha råderett over hvilke inntekter som skal inntektsberegnes. Det er høyst urettferdig for de det gjelder. Vi som har hue over vann må stå å se på at både rettferdighet- og likebehandlingsprinsipp betyr like lite som selve intensjonen til hvorfor Gerhardsen-regjeringa etablerte barnetrygd som en ytelse til alle barnefamilier. Den fordelingspolitiske virkningen av barnetrygden blir fratatt dem som er avhengig av sosialstønad. Vi trenger at denne vilkårlige praksisen endres. Nå.


Feig regjering

I fjor vår ba Stortinget regjeringen om å utrede muligheten for å få stanset nevnte praksis. Da statsbudsjettet kom, skrev regjeringen at de ikke ønsket endring, fordi de mente at tiltaket ikke var treffsikkert nok i kampen mot barnefattigdom. Hallo. Feigt og ansvarsfraskrivende. Vi må ha flere tanker i våre hoder samtidig. Det må vi alltid. Fattigdom har en kompleksitet i seg som ikke lar seg løse ved enkelttiltak. Å holde barnetrygden utenom beregninga av sosialstønad vil ikke ene og alene bekjempe barnefattigdom, men det vil være et godt og fornuftig løft å tillate barnetrygden å komme frem til de familiene som har aller minst. Å sørge for at alle barnefamilier får sin barnetrygd er det minst stigmatiserende tiltaket vi kan gjennomføre. Parallelt med utforming av helhetlige og kloke tiltak, for de glimrer fortsatt med sitt fravær.


Kan barnetrygd i realiteten kalles en universell ytelse?

Barnetrygden er et familiepolitisk virkemiddel som var tenkt som en universell stønadsordning som uavkortet skulle gå til alle barnefamilier. En kompensasjon til forsørgere nettopp fordi det er kostbart å holde liv i flokken sin. Et tiltak for å redusere fattigdom. Siden 1946 har barnetrygden vært basert på at alle barnefamilier, uavhengig av inntekt, skulle motta barnetrygd. Det eneste kriteriet var om husholdningen hadde barn eller ikke. Hvordan kan vi fortsette å tillate at kommunestyrer rundtomkring overstyrer barnetrygdens intensjon ved å frarøve barnetrygden fra de som har aller minst å rutte med?

Det er lite et barn kan bestemme selv. Mange barn kan i kaldt vær velge hvilken lue de vil bruke. Den kongeblå i deilig, kløfri merinoull, eller den dype rød med isydde vindklaffer som beskytter godt mot hissig nordavind. Noen barn har ingen luer å velge mellom. Da blir det vårt felles ansvar å sørge for det, med varme hjerter og kalde hoder.

Lillian Skauge Valseth

utflytta levangsbygg, Sosialkonsulent i Seksjon psykisk helse og rus, Oslo kommune