Innlegg

En hyllest til Leksdal: – Andre grender i samme situasjon burde gjøre som dem

Fatima Almanea er imponert over kraften og staheten som preger leksdalingene.  Foto: Kristian Stokdahl

Debatt

Har du hørt om bygda Næroset? Det hadde ikke jeg før jeg ble medlem av et utvalg som skulle jobbe med positive tiltak i ei lokalgrend. I Ringsaker kommune i Hedmark er det et utkantstrøk som har klart det alle utrydningstruede bygder i Norge drømmer om: Å vokse!

Da kommunen planla å legge ned grendeskolen, reagerte befolkningen. Ikke med fakkeltog og samvittighetsargumenter, men med å gjenskape seg selv som en attraktiv plass. «Fristaten Lucky Næroset» ble etablert, som en magisk verden full av positivisme.

Det første staten gjorde var å bygge De utenkte tankers tårn. Et fantastisk bygg midt i skogen på denne grissgrente, usynlige plassen. Der var alle velkomne til å tenke nye tanker, både for seg selv og bygda si. Hvordan skal vi gjøre Næroset bedre? Hvordan tar vi vare på hverandre? Hva skal til for at vi blir flere? De satte seg mål, innen en fireårsperiode skulle bygda romme 1234 innbyggere, som i tillegg til å være et fint tall, var en økning på 64 nye sambygdinger.

De utenkte tankers tårn viste seg å være en stor suksess. Den høyreiste bygningen ble et fristed og en attraksjon lang utover kommune og fylke. Det ble iverksatt mange tiltak med utgangspunkt i utenkte tanker. Næroset fikk blant annet statsminister, hilseminsiter og en tomtegubbe/utviklingsminister. Kan-kan ministeren skulle finne ut hva folket i bygda kunne. Også var det innviklingsminister, ja dere kan tenke dere hva denne hadde ansvar for.

Lucky Næroset er ikke i en unik situasjon. De fleste bygder i distrikts-Norge møter den samme utfordringen. Det som likevel skiller denne gjengen fra andre, er måten de valgte å forholde seg til sine utfordringer. De møtte framskrivningene med mot til å prøve noe nytt, med humor, med fantasi. De klarte å skape en ny identitet, som ikke bare gledet de som tilhørte bygda, men også tiltrakk seg nye innflyttere.

Denne muligheten har de fleste bygder i Norge i dag.

I Leksdal har bygda valgt å følge eksemplet til Næroset. I 2017 ble Leksdal skole besluttet nedlagt. Det som var et naturlig samlingssted forsvant, og mange fryktet at den aktive bygda ville svekkes og bli en skygge av seg selv. Men overlevelsesinstinktet kicket inn.

Leksdalingene tar utfordringen. De går sammen i utvalg, arrangerer aktiviteter, organiserer dugnader og skaper et fellesskap alle ønsker å være en del av.

Nå har bygda fått penger fra kommunen til å utvikle seg selv, og leksdalingene har klare ambisjoner om å bruke kreativiteten til å sette seg på kartet som en attraksjon, ikke bare i Verdal, men hele regionen.

Det er denne kraften og staheten som kommer til å sørge for at Leksdal ikke bare holder stand, men vokser til å gjøre skam på alle negative prognoser.

Mitt håp er at andre grender i samme situasjon dyrker de gode verdiene som Leksdal baserer seg på: Samhold, fellesskap og optimisme.

Fatima Almanea

Samfunnsdebattant og politiker (Ap)