Brexit er et kraftig varsel til norske EØS-motstandere

Ikke alle briter er enige i beslutningen om å gå ut av EU. Her fra en anti-Brexit-demonstrasjonen utenfor parlamentet denne uken. Fot. Hollie Adams via AP 

Debatt

Britene har brukt mer enn tre år på å forhandle frem en skilsmisseavtale som ingen er fornøyd med. Nå forlater de EU 31. januar. De som tror Norge kan få til noe bedre utenfor EØS, bør lære av Storbritannias erfaringer.

De negative effektene av brexit er allerede tydelige på en rekke områder. Veksten i landet har stoppet opp, industriproduksjonen har ikke falt så raskt siden finanskrisen og mange fabrikker må si opp arbeidere. Næringslivet i Storbritannia er usikre på framtiden og stoler ikke på at forholdet til EU blir avklart med det første.

Her hjemme har EØS-debatten nok en gang våknet til live. SP, Frp, SV og Rødt ønsker å reforhandle EØS-avtalen og få på plass en «bedre» avtale med unionen. Disse politikerne kan knapt ha fått med seg utviklingen på de britiske øyer hvis de tror at Norge på en eller annen måte skal klare å lure til seg noe bedre fra EU.

Det er ikke bare britene som taper på en utmelding av EUs indre marked. Ifølge Virke og NyAnalyse ville en «Norexit» ført til at norsk verdiskapning reduseres med om lag 48 milliarder kroner i 2020. Dette ville ført til tap av arbeidsplasser og skattepenger som velferdsstaten vår avhenger av. Ikke nok med det; nordmenns rett til å bo, arbeide, starte bedrift og studere i 30 andre europeiske land – uten forskjellsbehandling – ville blitt satt på spill. I Storbritannia skaper det usikkerhet for 3,3 millioner europeere som oppholder seg der. EU har uttrykt alvorlig bekymring for offisielle britiske uttalelser om at disse innbyggerne kan bli deportert hvis de ikke søker om permanent opphold før sommeren.

I løpet av det kommende året skal britene og EU forhandle fram nye handels- og samarbeidsvilkår, samt reforhandle 600 avtaler. Det er fortsatt mange områder der de står langt fra hverandre, som de fire friheter. Fri bevegelse av personer var en sentral årsak til at et flertall av britene stemte for «leave» i 2016. Samtidig utgjør tjenestevirksomhet og finans en stor del av britisk økonomi. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har gjort det klart at de fire friheter ikke er en buffet som man kan velge og vrake fra. Å forlate EU, men beholde alle fordelene med unionen, kaller kommisjonspresidenten en «fantasi».

Dette bør de som ønsker en ny og «bedre» handelsavtale i Norge merke seg. EØS-avtalen er såpass god fordi den ble forhandlet frem på et tidspunkt hvor det var en slags balanse mellom EFTA og EU. EFTA-landene bestod av seks relativt store land, mens EU bestod av 12 land. I dag er styrkeforholdet helt annerledes. Når ett land kjemper mot 27 er oddsen stor for at for at førstnevnte må gi seg. Vi har ikke råd til å skape usikkerhet rundt vår overlegent viktigste handelsavtale. Det er grunn til å tro at de som ønsker å «reforhandle,» egentlig bare vil ha noe nytt på bordet som de også skal si nei til.

Norge har en åpen økonomi og er helt avhengige av stabile rammevilkår. EØS-avtalen er avgjørende for en rekke næringer som eksporterer til utlandet og som har behov for utenlandsk arbeidskraft. Forsøk på å skape usikkerhet om avtalen er i seg selv ugunstig for norsk arbeidsliv. Rekordmange nordmenn støtter avtalen, og ingen kan si hva det realistiske alternativet er. Etter tre og et halvt år med kaos og ingen fullgod løsning i sikte burde lærdommen fra brexit være åpenbar: EU gir ikke ved dørene. EØS er den beste avtalen vi kan håpe på så lenge vi ikke er fullverdig EU-medlem.

Andreas Jenssen Hjelmstad

Styremedlem Europabevegelsen i Trøndelag