«Et senter med rotete parkering vil aldri stå seg mot et nærliggende senter med velfungerende gratisparkering»

Debatt


Et innlegg, som i utgangspunktet gikk på selve debatten relatert til en byggesak i Sjøgata, har falt Per Anker Johansen (PAJ) tungt for brystet.

Det som særlig synes å plage PAJ er min respekt for markedskreftene, og i dette tilfelle uttalt ved «En reguleringsplan som ikke ivaretar de kommersielle interessene er helt meningsløs, for den vil ikke føre til noe som helst.»

PAJ er åpenbart av en helt annen oppfatning, og hva er det så ved disse markedskreftene som skaper slik bekymring, og hvor det synes å være ekstra ille dersom «pengesterke utbyggere» er involvert. Skrekk og gru!

Vel, her kan det være på sin plass å se litt nærmer på hva vi snakker om:

Markedskreftene blir gjerne definert som summen av folks kjøpekraft, men jeg vil nå mene at det er mer presist å definere det som summen av hvordan folk velger å bruke sin kjøpekraft. Her er det snakk om rene fakta, og det er da slettes ikke noe påfunn fra den politiske høyresiden som mange synes å tro.

I begrepet «kommersiell forståelse» ligger å forstå hvordan markedet vil reagere, og i noen saker kan det være meget vanskelig, for eksempel i saker som berører moter og trender.

(Black Design.) Men i mange saker er markedskreftene meget påregnelig:

Et kjøpesenter med rotete parkeringsforhold vil aldri stå seg mot et nærliggende senter med velfungerende gratisparkering. (Levanger sentrum kontra Magneten.) En kino med dårlig parkering vil aldri kunne drives i økonomisk balanse. (Festiviteten, og hvor mye av problemet kunne vært løst med en annen regulering av Stadion-parken.) Et pensjonistpar, som er i ferd med å gjøre sitt livs største investering ved å kjøpe en leilighet ute på havneområdet, vil aldri akseptere en parkeringsplass i et parkeringshus beliggende 2 kvartaler unna leiligheten. (Reguleringsplanen for havneområdet.) Markedet er noe en bare må forholde seg til, og det gjelder spesielt for alle som er involvert i næringsvirksomhet. Amerikanerne har for lengst oppsummert utfordringene her i en eneste setning:

«You cannot fight the marked». (Selve grunnloven for all økonomisk virksomhet.)

PAJ har selvfølgelig rett i at det er flertallet av velgerne som har valgt den politiske posisjonen, men jeg har ingen tro på at det i seg selv gir en garanti for at det derved kun fattes vedtak som er til det beste for kommunen.

I forhold til for eksempel Stjørdal har Levanger en elendig økonomi, og over mange år har jeg påpekt at dette skyldes manglende kommersiell forståelse og vedtaksvegring i den politiske posisjonen. Ut fra dette blir det spennende å se hva tilstanden er i det nye kommunestyret?

Per Anker Johansen må regnes blant Levangers fremste kulturpersonligheter, og få skulle vel ha verdsatt et kulturhus a la KIMEN mer enn han, og da synes det som litt av et paradoks at han har vært blant de fremste talsmenn for en politikk, viss konsekvens er at økonomien ikke tillater noe kulturhus!

Sigvard K. Gilstad