Møtet med Nye veier om E6 minnet meg om da misjonsbåten kom i gamle dager

Debatt

Forleden satt jeg i en forsamling, og mintes da en episode fra den gang jeg var nysgjerrig guttunge og møtte opp da misjonsbåten Elieser 4 besøkte hjemstedet. Sendebudet (eller var det Frelseren) var der. Disipler var der. Tvilere eller vantro blir hysjet ned, påstått å være i villfarelse (jfr. Fake News) eller til og med forsøkt latterliggjort. Halleluja!

Anledningen jeg deltok på var et møte næringsforeningen i Levanger om ny E6, der representanten for Nye Veier sto på podiet. Oppskriften på å lage en billigere og smartere 4-feltsvei var til dels hemmelig, men de hadde løsningen. Hvordan man kan få til vesentlig reduksjon i kostnad uten å endre på sikkerhetssoner, stabilitet osv synes for oss andre uklart. Alternative trosretninger (Vegvesenet) var ikke invitert, og kunne derfor ikke stille kontrollspørsmål. Det eneste saliggjørende er 4 felt og 110 km/t.

2/3-feltsvei med 90 km/t fartsgrense er tydeligvis bakstreversk og veldig lite smart. Han bekreftet dog at dersom en (trylle?-) formel kan få ned kostnaden på 4-felts vei, så kan samme formel også brukes på 90 km/t-vei. Så da blir vel kostnadsforholdet mellom alternativene omtrent de samme?

Nye Veier snakket om ny og smart 4-felt vei for hele strekningen Åsen-Steinkjer, det vil si også Åsen-Ronglan (nylig oppgradert) og Mære-Steinkjer. Det er grunn til å tenke om det virkelig er smart, i hvert fall om man tenker på at det er mange sektorer i samfunnet som skriker etter penger. Vi må huske at det beste er ofte det godes verste fiende. For hva er godt nok?

Sett fra en som er erklært som vantro, er vel den store gevinsten å bygge ny vei på strekningene med fartsgrense på og under 80 km/t, og der den gamle veien kan bli avlastningsvei, ikke å øke farten fra 90 til 110 km/t der det allerede er avlastningsvei. 2/3-felt veien inn til Trondheim stanger i dag i taket for kapasitet, men her er trafikken 1 ½ til 2 ganger større enn på Åsen-Steinkjer. Så det er svært mye å vokse i for framtida med en 2/3-felts vei, og slett ikke å gå baklengs. Det virker også som at den nye delen Åsen-Ronglan og strekningen Mære-Steinkjer fungerer veldig bra, trafikken er langt unna kapasitetsgrensa og later til å flyte jevnt.

Og den eksisterende veien Vist-Steinkjer er kanskje den smarteste måten å bygge 4-felts vei på. Den kan brukes på strekningene like nord og sør for Levanger, som er mest kritisk i dag. Ved dimensjonering for 90 km/t kan linjeføringen være mer smidig (kan svinges mer), kryssene kan bygges mye billigere (og derved flere) og deler av veien kan gjenbruke dagens veikapital med relativt sett billig oppgradering. Her er det den viktigste nøkkelen til en smart måte å holde kostnadene nede uten å ødelegge samfunnsøkonomien.

Paradokset er at kryssene på 110-vei blir så store og dyre – og derved så få - at alt for mye av trafikken forblir på gammel vei. Og da er det plutselig ikke trafikkgrunnlag for høy standard på ny vei lenger! Vi må ikke glemme at den største trafikken er mellom tettstedene Verdal-Levanger-Skogn, hvor gjennomgangstrafikken er 25-30%. Det er lite smart dersom ikke interntrafikken også får en tjenlig vei.

Ola Trønsdal (tidl. sjef Trones Bruk) har vist at sagbruket vil få en økt kostnad på 600.000kr i året med planlagt 4-feltvei, i forhold til dagens vei. Om 90-vei bygges blir bildet et helt annet. Transportørene vil selvsagt juble over 4-felt vei, både i anleggsperioden og etterpå, hvor de sender de økte kostnadene videre til næringslivet. Men fartsgrensen for tungtrafikken gjør at de ikke sparer noe tid. Som Trønsdal advarer om, unødvendig høy veistandard være kostnadsdrivende for næringslivet.

Man kan diskutere forutsetninger til man blir blå, men forutsetter man at Mære-Steinkjer og Åsen-Ronglan er god nok fra før, og noe vei – f.eks. Ronglan-Skogn – kan opprustes, så blir det nødvendigvis mange milliarder kroner forskjell på 2/3/4 felt 90 km/t-vei og 4-felt 110 km/t. Undertegnede har brukt offentlig tilgjengelig informasjon og utelatt de mest ekstreme utslagene. Snakker man og hele strekningen Åsen-Steinkjer kan det bli over 10 mrd dyrere, pluss verdien av matjord. Dette må holdes opp mot at forskjellen i kjøretid for personbiler Åsen-Steinkjer er 7 min (for Ronglan-Mære spares 5 ½ min, og som en kuriositet: for Ranheim-Værnes spares 3 min!!). Luftmotstanden øker med kvadratet av hastigheten, så den øker med 50%. Fagmiljøene peker også på at konsekvensen av større ulykker øker med farten.

Hva betyr dette for oss som skal betale dette? For det må vi, enten over skatteseddelen eller som bompenger. Dersom hele forskjellen mellom 90 til 110-vei skal betales med bompenger for å nedbetale et lån over 20 år med 4% rente, så vil bomavgiften bli 200-250 kr per bil på strekningen. For hver hele innsparte time blir dette i området 2-3000kr. Jeg ser ikke for meg at noen verdsetter en spart time så høyt og er særlig villige til å betale så mye bompenger for så liten nytte. Og et bomveiopprør må komme før veien bygges, etterpå er det for sent.

De politiske kortene stokkes om for tiden, så da bør man benytte sjansen til å reflektere over hvordan vi kan bruke samfunnets – våre – midler på en mer ansvarlig og smartere måte enn å sløse det bort på en vei som er for dyr til å brukes.

Kjetil Vatn