Spaltisten

Han synes ikke det digitale har gjort verden bedre - unntatt på et par områder da

Odd Helge Roksvåg er ikke imponert over all digitaliseringen i samfunnet.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

I dag er det ikke mulig å åpne en avis eller se på en TV sending uten å få det samme slengt etter seg. Dette må digitaliseres! Alt skal digitaliseres. Snart kan en ikke gå på do og uten en app. Da må du selvsagt ha et passord. Vedder på at det går galt før jeg husker passordet. Navn som Difi, altinn, app, digipost og digitaliseringsminister har på kort tid kommet inn i vårt språk. Hvor mange som ikke aner hva dette betyr vet ikke jeg, men jeg tror det er mange.

Selvsagt har mye blitt bedre med digitalisering. Tenk på selvangivelsen. Hvilket mareritt var ikke den 31. januar, med alle våre fradrag og tillegg som vi måtte føre inn i skjemaet med penn. Det er vel ikke så mange som savner dette? Skatteetaten har gjort en veldig god jobb på dette feltet. Kan det ha noe med at de har ansvaret for å kreve inn våre skattepenger?

Så var det de evinnelige prosentlappene fra samvirkelaget som vi skulle legge sammen og komme fram til en sum som vi kunne få utbetalt eller satt inn på vår bankbok fra S-laget. Det er vel i dag ingen som savner denne jobben? Det var en jobb som jeg vil kalle for molboarbeid. Var man en virkelig samvirketilhenger og handlet alt der, kunne det ta flere kvelder å legge sammen summene på de såkalte prosentlappene. Her har Coop vært i forkant av sine konkurrenter. Jeg har personlig slitt ut mange Coopkort.

Jeg vil likevel påstå at en del av digitaliseringsjobben som gjøres ikke gjør vår hverdag bedre. Tvert imot! Ta Nav f. eks. Det er ikke mange årene siden man kunne gå rett inn på kontoret her i Verdal eller på Levanger - uten å bestille time på forhånd. Her kunne vi som arbeidsgiver eller arbeidstaker få gode råd om alt mellom himmel og jord som angikk arbeidslivets økonomiske utfordringer. Så kom noen luringer på å digitalisere hele Nav etaten. Alt skulle på nett. Bort med alt av menneskelig kontakt. Dessverre glemte man en ting i den store flyttesjauen fra mennesker til den digitale menneskeløse verden. Man glemte å ta med seg det som fantes av vett og forstand over i den nye digitale verden. Først sluttet man å ta telefonen, så la man ned telefonnumrene lokalt, og til sist snevret man inn åpningstidene så mye at man må på en lengre slankekur for å klare å presse seg inn gjennom døren før den stenges.

Skulle man havne i den situasjonen at man blir arbeidsledig, eller på et eller annet vis trenger hjelp fra Nav, er jeg i tvil om dette er bra nok. Husk at vi mennesker mange ganger er i en krevende livssituasjon når vi henvender oss til Nav. Er det da godt nok å bli henvist til nav.no? Har digitaliseringen av Nav gjort dem bedre for brukerne? Mitt svar er et rungende NEI! Hvorfor har Skatteetaten som krever inn penger lykkes så mye bedre med digitaliseringen enn Nav som skal betale ut penger? Har det noe med staten sitt syn på enkeltmennesket? Den pågående nav skandalen sier vel mye om dette.

Forrige uke kjøpte jeg meg ny mobiltelefon. Alt på den gamle telefonen ble lagt over på den nye og jeg dro lykkelig hjem. Heldigvis var det samme type, og den var prikk lik den gamle å bruke. Da jeg kom hjem og skulle til å bruke den oppdaget jeg til min forferdelse at det ikke var mulig å bruke de fleste appene. Samme hva jeg trykket på lyste det imot meg. Logg inn med ditt passord. Ingenting fungerte. T.o.m. sparebanken sin bankid ga meg samme beskjed. Logg inn på nytt! Hjernen jobbet på høytrykk for å prøve å gjenskape noen av de håpløse ordene. Det er bare å innrømme. Min hjerne er ikke laget for slikt arbeid. Alt ble bare kaos denne dagen.

Passord - bare navnet får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Alt i den digitale verden er beskyttet med et passord. Ikke nok med at den aktuelle nettsiden/appen glefser etter et totalt uleselig ord. Så må man i tillegg bekrefte at man ikke er en robot. Jeg er da vel fa.. i meg ikke noen robot. Hvem er det som har funnet på noe så idiotisk som å spørre om jeg er en robot?

Hva skal man gjøre for å huske disse hersens ordene. Burde noen ha produsert en passord-pille som gjør at vi husker disse uleselige vranglærte ordene. Noe som digitaliserte hjernen vår så vi husket alle. Den som finner opp denne blir rik. Da kan vi gå rundt som et levende passord-leksikon. Jeg ville ha bestilt et norgesglass umiddelbart.

Skulle man være så uheldig at man stryker med av hjerteinfarkt av dette digitale stresset, så overlater man bare problemet til de som overlever. Jobben med å få slettet den døde fra alle slags abonnement eller facebook, krever passord. Selv ikke i døden er man fri dette vår tids mareritt. Det neste spørsmålet blir hvilket passord man skal bruke for å komme inn perleporten? Nei gi meg en pille så jeg overlevere dette.

Like over jul drømte jeg at alt jeg hadde av digitale ting hadde blitt hacket. Ikke av hvilken som helst, men julenissen. Hvorfor? Jo fordi jeg ikke hadde vært snill og husket mine passord. Etter dette har jeg begynt å tenke. Hva skjer hvis alt av digitalt utstyr blir stanset av hackere? At vi må betale løsepenger for å komme oss inn på facebook? Millioner av kroner som vi ikke har. Første gang jeg tenkte på det var det skremmende, men etter hvert som tanken har sunket inn føles det nesten godt. Hadde jeg da fått tilbake mitt gamle liv?

Jeg er nok ikke alene om å føle litt avmakt for alt dette nye som daglig skyller inn over oss. Spesielt de eldste i vårt samfunn føler at de blir tilsidesatt i den digitale verden. Mange ønsker å snakke med et menneske, men blir henvist til en nettside. Det er ikke enkelt å bli henvist til en dott.no hvis man ikke har PC i hus. Er man så heldig å komme inn på denne dotten, kan man da ikke skrive på et språk som vanlige mennesker kan forstå. De fleste offentlige sider har så mye tåkeprat. Hvorfor skal det være så vanskelig å kalle en spade for en spade selv i den digitale verden.

Ha en riktig god og digifri helg! Pass deg for julenissen!

Odd Helge Roksvåg

Kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet