Er det noen politisk vilje annet enn rent paragraf-rytteri?

Debatt

Saken gjelder tolking av forskriftene vedrørende hytterenovasjon til familien Hulaas, og ordføreren går her grundig inn på de paragrafene som er lagt til grunn, og så hopper hun behendig over den paragrafen som kan åpne for en mere imøtekommende behandling, nemlig den såkalte «skjønnsparagrafen», og den lyder som følger:

§2-6. Hvis det er klart urimelig å pålegge hytte- og fritidsabonnement, kan kommunen gi fritak. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.

Her er det viktig å merke seg at myndighet etter denne paragrafen ikke er delegert til Innherred Renovasjon (IR). (Fremgår av § 14. Delegering.)

Det helt sentrale spørsmålet i denne saken blir da hva som står i retningslinjene for § 2-6, og da er vi fremme ved den store overraskelsen:

Det har kommet for en dag at det ikke finnes slike retningslinjer i Levanger kommune!

(Fremkommer av Bjørg Bonengs svar i PUU-møte 22/1-20 i sak FO 1/20 - på spørsmål fra Ap’s Per E Aunan, og i svaret forøvrig gjør man ikke nærmere rede for § 2-6, men viser heller til en veileder fra Miljødirektoratet.)

Det kan vel tyde på at en bevisst har unnlatt å benytte denne paragrafen, og sett i fra IR sin side kan vel det synes som en praktisk løsning? (Enklere hverdag.)

Men ut i fra paragrafens ordlyd, kan jeg ikke tenke meg annet enn at hensikten var muligheten for skjønnsutøvelse på fritt grunnlag, og vanlig kutyme er at den slags delegeres til et politisk utvalg. Og i dette bildet har det selvfølgelig ingen mening at «noen» i kommunen mener seg berettiget til å bestemme når § 2-6 kan komme til anvendelse.

Og der står altså saken, og spørsmålet blir som tidligere: Er det noen politisk vilje til å se på saken til Hulaas i et annet lys enn rent paragraf-rytteri? I så fall må de be om et saksfremlegg på § 2-6 for å vedta egne retningslinjer, og deretter kan saken til familien Hulaas fremmes på nytt.

Sigvard K. Gilstad