Glem gruvedrift, men koboltforekomsten i Brattbakken burde vært undersøkt

Logobilde Snorre Tessem  

Debatt

Malmforekomsten Brattbakken har fått navnet sitt fra fjellet Brattbakken, som er en utdødd vulkan. Aktiv i den geologiske perioden kambrium silur- for 540 mill år siden. Vulkanske utbrudd har dannet malmforekomsten , som offisielt har navnet Brattbakken. Kjent fra lang tid tilbake av lokalbefolkningen som «Gruvan». Det de så var toppen av malmforekomsten, som var oksydert ,og dannet det som på fagspråket heter «Jernhatt».


Under denne ligger en upåvirket sulfidmalm , som holder store mengder av nikkel, kobber, kobolt, platina , palladium, gull m.m. Dette har foreløpige analyser vist . Tatt fra toppen av malmen, utført av NGU. En debattant har uttalt seg om metallfangst ut fra en enkel analyse og at resten blir avfall. Det blir fort feil når en uttaler seg om fagfelt en selv ikke kjenner. En faglig forklaring hører neppe til her.

Så til saken. Det skaper problem at denne forekomsten ligger inne i en nasjonalpark. Det er imidlertid grunn til dvele ved dette . Hvordan kunne en så viktig og verdifull beslutning som å legge føringer for en streng og regulerende arealdisponering, som en nasjonalpark er uten å foreta grundige nok undersøkelser og søk på bl.a spesielle mineralforekomster. Det er selvsagt prisverdig og riktig å verne spesielle som nasjonalparker, forutsatt gjennomgående søk på spesifikke prosjekt det må tas forbehold om.


Forhenværende, pensjonert fylkesgeolog Hembre har informert meg om at han sammen med NGU søkte miljøderpartementet om tilskudd for gjennomføring av søk etter mineraler av interesse for videre undersøkelser. Resultat : Avslag !

Oppdagelsen og undersøkelsene av Raudfjellet i Snåsa ble igangsatt av NGU og bl.a av en engelsk geolog rundt år 2000 og seinere. I loven er det tatt forbehold for videre undersøkelser.

Etter Snorre Tessems mening er de mulig å gå inn i malmforekomsten fra undersiden, for å få undersøkt om det er drivverdige mineraler i Brattbakken. (Skisse på kart, tidligere gjengitt i Helgådalsnytt 2014) 

Raudfjellet som ble undersøkt bl.a med deltakelse av geolog Nilsson hos NGU . Det ble påvist talk, kvarts og magnesit. Disse kan være av økonomisk interesse og skal inntill videre holdes unna fredning for nærmere undersøkelser. I den forbindelse , som anmerket i nasjonalparkloven for Blåfjella – Skjækerfjella, skal påvisningene i Raudfjellet på sikt vurderes ut fra rikspolitiske interesser.

Med det en i dag vet så skulle med all klarhet Brattbakken ha vært påvist og undersøkt, og ha fått samme henvisning til videre undersøkelser med anmerkning om eventuelle rikspolitiske interesser. For med aksept til sin søknad kunne NGU ha foretatt regionale søk , og da funnet Brattbakken.


Konklusjon: Å gjennomføre areal og grunnundersøkelser må sies å være nærmest neglisjert i forarbeidet til beslutning for en nasjonalpark . «Når ikke den iøynefallende rustfargede jernhatten ikke ble registrert å gjort til gjenstand for nærmere undersøkelse.»

Det må være grunn til hevde at dette har vært en venstrehåndsinnsats på dette feltet. Hvis dette er en gjennomgående fremgangsmåte for vurdering av verneområder er det grunn til å være betenkt.


For det ville ha vært et luksusproblem for et hvilket som helst stat ved manglende innsikt å ikke undersøke og vurdere en mulig rik malmforekomst. Sett i denne sammenheng er det på sin plass å nevne at i Sverige og I Finland, har det mange tiår vært brukt mange statlige kroner; i størrelsesorden hundrede mill. til milliard for søk etter verdifulle mineraler før eventuelle nasjonalparkplaner.

Norge har til sammenlikning bare brukt småpenger.

Så til debatten for og om Brattbakken. Det er prisverdig at kommunepolitikerene går inn for å få Brattbakken undersøkt. Men glem debatten om gruvedrift. Det sitter langt inne, men eventuelt kan det tas opp i en fremtid når saken måtte være aktuell av ressursårsaker, som eksempel mangel på viktige metaller, eller ved langsiktige økonomiske , nasjonale fremtidsvurderinger, så som sysselsetting.

Det er avgjørende viktig er at en undersøkelse med diamantboring og geofyskk kan fastlegge forekomstens størrelse og legge grunn til å beregne malmforekomstens sannsynlige, mulige fremtidig lønnsomhet.

I et innlegg i Innherred har har det blitt gitt uttrykk for at en har brukt barna i Kongo som brekkstang for åpning av Brattbakken for koboltfangst. I sin tid var alle partier i Stortinget enige om å arbeide for å få en slutt på barnearbeid i Bangladesh og flere land i østen . Hvilket ble vellykket. Disse barna arbeidet bl.a i konfeksjonsindustrien og var innendørs, mens i Kongo arbeider barna i skitne og svært farlige gruveområder. Forholdene i Østen var nesten som himmel mot helvete i Kongo.



I den sammenheng er det mildt sagt grovt av innsenderen å mistenker andre for manglende empati. Håpet var at han og politikere kunne ta dette opp sentralt med anmodning om global reaksjon Men det er vel som Arnulf Øverland skrev: «Du skal ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv.»

Samtidig viser Innsenderen til sin motstand av vindmøller i Verdalsfjella og selvsagt hvilke skader det ville ha gitt. Underforstått at undersøkelser og drift på malmforekomsten ville gi likeartede skader.


Nå har jeg presisert at gruvedrift kan man på lang sikt glemme Men at det når det eventuelt blir aktuelt ved å drive seg frem til malmens underside . Så kan gruvedrift drives herfra uten å komme til overflaten. Det kan vises til min artikkel i Helgådalsnytt årgang 2014. NØ for Dynavollen kan det drives en stoll (undersøkelsesort til undersiden av malmen).

I forbindelse med å få igangsatt undersøkelser, som det er ønsker om, vil det bli behov for et dieselagregat for strøm til borerigg og vannpumpe i undersøkelsesperioden, samt en anleggsbrakke. Alt fløyet inn og ut med helikopter. Etter avsluttet undersøkelser vil det forutsettes at det ikke vil være igjenliggende forurensninger.


Som alt nevnt ingen bør tenke på gruvedrift. Det vil i så fall ligge langt frem i tid og under spesielt rikspolitiske interesser.

Snorre Tessem