Innlegg

– Vi kunne fjernet all bebyggelse fra Dampskipsbrygga til fergeleiet

Hanne Holthe Munkeby etterlyser flere åpne plasser i Levanger. Her et bilde fra torget under marsimartnan.   Foto: Andreas Ryen Eidem

Debatt

Kan vi i Levanger arrangere: Hundeutstilling, idrettskonkurranser/turnoppvisning, martna med boder, grilling, musikk, kaffesalg, skotthyllkasting, korpsmusikk, dyreutstilling, 17.-mai-leik for alle samlet, nyttårs-rakett-oppskyting hvor alle kan se mange raketter på EN og ufarlig plass, utstilling av diverse gamle ting, f.eks. kjøretøy, båtsamling fra fjærn og nær i strand-kanten, fiskekonkurranser i sjøkanten, dans ved bølgeskvulp med musikk og kanskje måneskinn, (som vi var på i Granskogen i gamle dager), diverse skuespill fra kulturskolen eller andre aktive, m.m.????

Det er de ÅPNE plassene som folk søker til, - tenk deg om selv, - når du er ute og reiser eller er på besøk i en annen by. Du går ikke og lunter i de trange bygatene, - nei, du søker de åpne plassene, der folket samles og der du kan få oversikten! Det er HER DET SKJER!! Du vil SE mennesker, mange, forskjellige mennesker, - studere dem, se om du kjenner noen, hva de har på seg, hvordan de går og hvordan de er annerledes enn deg selv! Dette er den mest vanlige «hobbyen» vi mennesker er FØDT med!

I tidligere tider, da Levanger «OSTE» av liv, hadde vi mye av disse aktivitetene i byen, i sentrum, på Moan, på «Stadion» midt i byen, på Torvet midt i byen, på «Leikeplassen» (Nedre Torv som noen kaller det nå) og midt i byen. Vi hadde også hele «Havneområdet» som leike- og tumleplass, for de ungene/ungdommene som bodde nært og «Elstadskogen» for de av ungene/ungdommene som bodde i «øverbyen», nært sykehuset og Stadion. Men vi ungene var alle overalt og vi var velkommen overalt!!

«Leikeplassen», med disser/husker, sandkasser og Hvit-kløvervekst der vi jentene flettet fine kranser til å ha på hodene våre, og vi ble «vakre». Vi hadde små spader og laget fine «slott» og bygninger med små veger imellom! Vi utviklet en voldsom energi, og vi var alltid MED PÅ et eller annet! Vi hadde Kommunebrygga hvor vi lå langflat og fisket, - ikke store middagsfisker, men mat til katten!

På Torvet og i Nerparken klatret vi i de store trærne og lekte Tarzan med skikkelige hørbare HYL, og vi hadde kinoen som var den store samlings-plassen hvor det var plass til alle oss ungene på en gang, samt de voksne! Vi ble godt kjent med hverandre og jeg er nesten ganske sikker på at jeg kan nevne opp hvor alle ungene i hele byen bodde og hvem de hadde som mor og event. søsken. Dette visste vi ungene, den gang! Vi var kjent med alle som bodde i hele Levanger sentrum.

Vi fikk en flott barn- og ungdom som opplevde at det var liv over alt! Saniteten satte i gang systue for oss jentene der vi lærte å sy og å strikke. Betania-søstrene og preste-fruen satte i gang en strikkeklubb slik at vi også her lærte oss å strikke fra før vi begynte på skolen. Frelsesarmeen samlet også barn og unge hvor vi fikk høre mye om fattigdommen i Afrika og hvordan de hadde det der. Vi så Afrika-film på lerret!

Svært mange av sentrumsungene ble speidere, guttespeidere og jentespeidere og vi lærte mye om naturen, om mat, om renslighet osv. osv. Her ble vi miljøbevisste! Vi gikk også på TURN! Var med på turnoppvisning både i Levanger og andre steder i Trøndelag. Håndball og fotball var også noe som mange var med i, likeså skøyteløp på Stadion-isen med konkurranser og fremmede idrettsungdommer som besøkte Levanger. Det vrimlet av unger og voksne rundt om i alle gatene og stedene!

Om sommeren var det mye av leik som hendte oppe i Staupshaugen og mange har nok både vært og sett små «Tarzaner» oppe trærne der. Her fant vi også de aller første vårblomstene som varsomt ble bragt hjem i ei varm barnehånd og siden satt i vann i et egg-glass! Videre sprang vi ned til Sjøbadet hvor mange lærte seg å svømme og å stupe. Ellers var Levanger-elva også et sted hvor mange lærte seg svømme-kunsten og greide du å svømme over elva ved Laksberget, var du en svømmer. Du hadde bestått! Elva var et fint badested og leike-sted for de mindre ungene i Levanger sentrum og også de fra Bruborg.

Vann var og har alltid vært veldig spennende for unger og padling på Stadion/Levanger fotball-plass etter at elva hadde flommet over, eller seiling/padling på isflak i Levanger-elva, var veldig morsomt, men farlig, og mang en kropp kom nok hjem ganske våt av og til, men skrekken for vann forsvant ikke!

Om vinteren var det Svartbergstua som de fleste hadde som mål å komme til hver vinter når det var skiføre. Her kunne man kjøpe seg en kopp buljong, for ti (10) øre som drikke til brødskiva som lå i anorakklomma. Da vi ble eldre ble det Skjøtingstua som var målet og alle disse turene er ganske flotte og minnes. Selv når man nærmer seg rask hundre år, - sitter barndommen ganske fast i hukommelsen og bildene rett og slett «lyser» i hukommelsen. Kan ikke huske på en eneste ekkel historie av noe slag, selv om det ble noen skrubbsår på knærne og kuler i hodet av og til, men det hører med i barn- og ungdommen. Vi tok bare noe sjanser, - den gangen også!

Det som jeg undres over nå er: Hva gjør barn og unge i dag? Hvor møtes de, hva gjør de, hvor er de, hvor går de, og hva synes de er det beste med å være barn i Levanger? Hvor møtes de voksne, de eldre og hvor vet man at det går an å treffe likesinnede, eller bli kjent med andre?

Når skal vi lage de store åpne plassene hvor alt dette kan fortsette å virke slik at vi får harmoniske barn og ungdom og voksne og eldre som trives i sentrum, sammen, hvor sentrum trekker folket inn til samlingsplassene, på utsikten til vannspeilet og alt som kan gjøres der? Håper vi har noen som vet hva som trengs for å få det trivelig for absolutt alle, store og små, fattig og rik, de som er alene, de som er for mange, og at generasjoner kan gjøre noe sammen, være i samme «rom»? Vi eldre ser kanskje litt annerledes ut enn de som er unge, men inni hvert eldre hode, er det likevel et ungt menneske som bare har fått litt forandring av utseende!

Om all bebyggelse fra Dampskipsbrygga og til Fergeleiet var borte, hva kunne vi ha brukt den plassen til da? Kunne vi ha fått en by hvor alle kunne ha noe å «gå til»?

Det er de åpne plassene som trekker folk!

Hanne Holthe Munkeby