Innlegg

«Å avskaffe sult er blant de mest lønnsomme tiltakene du kan gjøre»

Logobilde Regine Steinvik 

Debatt

FNs menneskerettighetserklæring slår fast: «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendig sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet…».

FN rapporterer i 2019 at 822 millioner mennesker sulter. Antall mennesker som sulter har økt de siste tre årene. Jeg vet ikke om du slår deg til ro med det. Men jeg synes fremdeles at det er forferdelig.

Jeg var så heldig å få en bok til jul «Geriljahagen» av Kari Gåsvatn, fra 2019. En spennende og lettlest bok om mat og jordbruk som bruken av jord. Hun baserer seg også på boken «Den unødvendige sulten» fra Aksel Nærstad og Olav Randen, 2012, som jeg fikk låne på biblioteket. Jeg anbefaler disse bøkene på de sterkeste. Jeg ønsker her å nevne noen punkt som de tar opp: Jorden kan lagre CO2. Det er en velkjent prosess som skjer i naturen når man planter flerårig planter med lange røtter, og når man bruker dyr på beite på riktig måte (ikke overbeiting).

Å avskaffe sult i hele verden vil ikke koste mer enn 30 milliarder dollar i året, ifølge FAO (FNs Food an Agriculture Organisation), eller 180 milliarder norske kroner, fordelt over mange land. Til sammenligning er det norske statsbudsjett for 2020 på 1543 milliarder kroner. Flere forskere tror at man ikke trenger så mye heller. «FAO presiserer at gevinsten av å avskaffe sult vil være minst fem ganger så stor i form av lengre, sunnere og mer produktive liv for dem som kommer ut av elendigheten» skriver Nærstad og Randen.

Å avskaffe sult er blant de mest lønnsomme tiltakene du kan gjøre. De foreslår en rekke tiltak. Det er selvfølgelig ikke helt enkelt, men det er mulig. De sier at vi alle bor på samme jord, og vi må ta i bruk alle muligheter til å produsere mat. De foreslår støtteordninger bedre rettet mot små produsenter som tar vare på jorden.

Selvfølgelig er noen punkter kontroversielle. De viser til flere rapporter som viser at industrilandbruk produserer bare 30 prosent av maten som metter folk Små bønder produserer det meste av maten. Derfor anbefaler de produksjon med mer mangfold, som gir bedre utnyttelse av ressursene. De anbefaler et kjøttforbruk på 30 kg per person per år. Korn må bli menneskemat. Da kan alle i verden ha omtrent samme kjøttforbruk, som er det eneste forsvarlig. Nå står forbruket i Norge på 65 kg per pers og per år. I Japan er det på 45 kg/ pers per år.

I Japan har de forventet levealder på 83,7 år nå, som er lenger enn USA som forbruker mye mer kjøtt. Dette er eksempler på tiltak, blant mange flere. Men først og fremst trenges det politisk vilje. Samfunnet har som mål å avskaffe fattigdommen innen 2030. Det er på tide at det gjør alvor av disse fine ordene. Informasjon er lett tilgjengelig for de som søker den. Vi ønsker en mer bærekraftig matproduksjon som bidrar til bedring av klimakrisen. Vi ønsker budsjetter og politikk som virkelig tar mål om å avskaffe sult i verden. Mange problemer må løses, men retten til mat er en grunnleggende rett som fortjener større fokus.

Regine Steinvik