– Ja, Høyre har helt rett - visst er vi venstrevridde!

Arild Pedersen, leder i Verdal Arbeiderparti 

Debatt

I avisa Innherred den 25. februar anklager Verdal Høyre meg og Verdal Arbeiderparti for å være «venstrevridde». Dette har i grunnen Verdal Høyre helt rett i. I forhold til Verdal Høyre står vi et godt stykke til venstre. Også i spørsmålet om Tromsdalen.

For min egen del er jeg enig med Verdal Høyre i mye og mangt når det kommer til spørsmål om verdiskaping, næringsliv og industri. Verdier må først skapes, før de kan deles. Verdiene som skapes i næringslivet betaler for skolene våre, sykehusene våre og sørger for at dem i vårt samfunn som har minst inkluderes i det samme fellesskapet som dem av oss som har mest. Mange tar gratis skole og gratis helsetilbud som en selvfølge i dag. Det er det imidlertid ikke. Velferdssamfunnet er kun en selvfølge så lenge verdiskapingen som finansierer, og politikken som legger til rette for den, er til stede.

Innlegg



Forskjellen på Høyre og Arbeiderpartiet sin politikk ligger etter mitt skjønn i perspektivet. I inngangen til politikken. Ser vi verden fra næringslivslederens synsvinkel – eller fra mannen i gata sin? For Arbeiderpartiet handler næringsutvikling om å skape verdier i samfunnet vårt som kan fordeles på en jevnbyrdig og rettferdig måte som kommer vanlige folk til gode. Mitt og Verdal Arbeiderparti sitt alternativ i politikken handler om å legge til rette for fellesskap, og at velferdsordningene våre er et spleiselag der den med de største skuldrene bærer den tyngste børa.

Verdal Arbeiderparti er opptatt av å se verden fra den vanlige verdalingens, arbeidstakerens og medmenneskene nederst ved bordet sitt perspektiv. I et Høyrestyrt land blir det stadig tydeligere for meg at et av politikkens hovedoppgaver i Norge framover er å fordele mer rettferdig – både mellom landsdeler og mellom mennesker. De sterkeste klarer seg alltids. Det er dem nederst ved bordet – som ofte har den laveste stemmen og minst ressurser å rutte med - som har størst behov for aktiv politikk.

Vi fødes inn i livet med ulikt utgangspunkt. Hvilke betingelser som følger med når vi kommer til denne verden er ofte urettferdig fordelt. Noen blir utstyrt med langt bedre forutsetninger enn andre. Så mye som 1 av 3 opplever blant annet seksuelle overgrep før fylte 18 år, 5 prosent av norske barn vokser opp i hjem preget av vold og hele 25 prosent vokser opp med foreldre som har problemer med rus eller psykisk helse.


Da er det ikke vanskelig å forstå at det er vanskeligere å lykkes i livet for enkelte enn for andre, og det er heller ikke vanskelig å forstå at enkelte er langt mer tilbøyelige for selv å utvikle utfordringer enn andre. Det er ikke vår oppgave som medmennesker og politikere å dømme. Det er vår oppgave å inkludere. Det er sånn at jo mer jeg ser av livet, jo flere mennesker jeg blir kjent med, jo mer går realitetene knyttet til dette inn på meg og kan oppsummeres i følgende erkjennelse: Livet er urettferdig. Politikkens oppgave må derfor være å rette opp i denne urettferdigheten. Samfunnets og livets muligheter må være for de mange, og ikke bare for de få. Da kreves aktiv politikk og offentlig engasjement på alle samfunnets områder – alt henger sammen med alt!

Hva har så dette med reguleringsplanen i Tromsdalen å gjøre – som jo var Verdal Høyres utgangspunkt for anklagene om «venstrevridning?» Også her stiller jeg meg spørsmål om hva som er best for den enkelte innbygger i Verdal kommune. Innbyggernes styringsrett til et enormt stort stykke Verdal gis bort for uoverskuelig fremtid. Det mener jeg er et generasjonssvik du antakelig må tilbake til salget av Værdalsbruket i 1912 for å finne en lignende parallell til.


I 1912 solgte Verdal kommune Værdalsbruket og gav avkall på lokalt, offentlig eierskap til nesten 60 prosent av kommunens totale areal. De fleste er nok i dag enige om at dette salget burde vært ugjort. Dagens kommunestyre må sørge for at ikke år 2020 blir det nye 1912.

Med reguleringsplanen for kalkbruddet i Tromsdalen som Verdal Høyre og Verdal Senterparti har sendt på høring privatiseres i praksis den makten Verdal kommunes innbyggere i dag har over Tromsdalens utvikling. Fra kommunestyresalen og inn i lukkede styrerom i Bærum og i Tyskland.

Dette er vi imot. Skal vanlige folk i Verdal kommune sikres best mulig utgangspunkt for å ta del i verdiskapingen som skjer i Tromsdalen må dagens kommunestyre slå ring om den lokale styringsretten i Tromsdalen. Det totale bruddarealet er på 4.500 mål. Fra den ene til den andre siden av planarealet er det like langt som fra Øra til Stiklestad, eller fra Hagasvingen til Vinne. Det åpne dagbruddsområdet blir like stort som hele Verdal Industripark. Kalkforekomsten under bakken på dette arealet representerer milliardverdier i kroner og øre, og med dagens uttaksnivå gir dette en driftshorisont på 700 år.


Verdal Arbeiderparti mener det er riktig å utnytte kalkressursen, og understreker at kalkvirksomheten er en ønsket virksomhet. Derfor har vi lagt til rette for en overordnet kommunedelplan i Tromsdalen som båndlegger arealer på 4.500 mål til kalkutvinning. Denne kommunedelplanen har en planhorisont på 100 år, og er sannsynligvis den mest langsiktige og mest forutsigbare planen noen bergverksbedrift noen gang har fått i Norge. Men makten over fremtidig utvikling, framdrift og lokalsamfunnets muligheter til å ta del i verdiskapingen mener vi må hvile i lokalbefolkningens hender! Hvis Verdal kommune ikke sikrer at dette bruddet reguleres i etapper, med egne reguleringsplaner for hver etappe, behøver ikke bedriften å forholde seg til Verdal kommune som planmyndighet på flere hundre år.

Derfor vil vi ha en etappevis regulering av Tromsdalen som sørger for at kommende generasjoner lokalpolitikere og innbyggere i Verdal kommune fortsatt har et avgjørende ord med i laget når det gjelder Tromsdalens framtid. Hvis dette er for venstrevridd for Verdal Høyre så lever Verdal Arbeiderparti veldig godt med det.

Nøkkelspørsmålet nå er imidlertid: Hva lander Verdal Senterparti på?

Arild Pedersen

Leder, Verdal Ap