En bisak: Er det noen blant disse skapningene som skal arve jorden?

Fugl, fisk, insekter og andre kryp er regnet for å stå langt under oss i utviklingen. Er det riktig? Er det noen blant disse skapningene som skal arve jorden, spør innsenderen. Foto: NTB scanpix  

Debatt

May-Britt og Edvard Moser mottok i 2014 nobelprisen i medisin eller fysiologi for sine resultater innen hjerneforskning. Det er ikke enkelt for en lekmann å forstå hva dette var, men en har oppfattet at det hadde med menneskets stedsans og hukommelse å gjøre . Spesielle celler kalt gitterceller i et område av hjernen gjør det mulig å holde rede på hvor en er , hvor en skal og hvor en har vært.

Belgieren Maurice Maeterlinck mottok i 1911 nobelprisen i litteratur.

Maeterlinck hadde et omfattende forfatterskap og skrev flere bøker med naturvitenskapelig innhold .

Logobilde  

«Bienes liv», som kom ut i 1901 var en av dem. Denne boka var basert på hans observasjoner i egen bigård , men også med referanser til andre forfatteres kunnskaper om emnet .

Maeterlinck kommer inn på temaet om bienes orienteringsevne.

Han gjorde forsøk ved å flytte bikuben noen centimetere til side, og kunne konstatere at biene som kom tilbake fra utflukt bommet på flyhullet. De fløy dit de var vant til å fly. Han mente derfor at biene ikke søkte kuben ved gjenkjennelse, men at de orienterte etter romkoordinater.

Jeg går ut fra at biene bruker gittercellene i sine små hoder for å finne fram.

Dagens piloter i rutefly og andre fly navigerer, så vidt jeg kan forstå, etter de samme prinsipper, men tar i bruk tekniske hjelpemidler.

Jeg var selv birøkter i mange år, dog ikke på vitenskapelig basis. Det er vel kjent at flytting av bikuben over korte avstander medfører kaos. Ved flytting over lengre avstander, vandrebirøkt, blir forholdet et helt annet. Biene finner seg ganske hurtig til rette i nye omgivelser. Er det kanskje slik at de må skaffe seg et nytt sett av koordinater.

Maeterlinck skriver også om intelligens hos biene. Vi har en tendens til å vurdere andre skapningers intelligens i forhold til menneskets.

Det må være mer mening i å se på hvor godt artene er tilpasset sin egen livsform.

Bienes byggevirksomhet er et eksempel på deres tilpasningsevne.

Vokstavlene er tosidige med sekskantete celler på begge sider. Yngelen utvikles i disse cellene fra egg til bi. De samme cellene blir også lagringsplass for nektar. Cellene er skråstilte med en vinkel på 4-5 grader med horisontalplanet. Dette for å sikre at nektaren ikke renner ut før cellene forsegles. Arealet det bygges på er maksimalt utnyttet. Maeterlinck mente at biene kommuniserer mellom de to sidene under bygging og at det er nødvendig med en form for intelligens for å kunne koordinere en slik konstruksjon. Strukturen er slik at bunnen av hver celle møter elementer av bunnen av tre celler på motsatt side og danner en pyramide. Matematikere / geometrieksperter på høyt nivå har tatt for seg denne cellebunnen i forhold til sekskantformen og krav til styrke og materialforbruk og er kommet fram til at den optimale cellebunn må bestå av tre like romber med helt bestemte vinkelstørrelser. I følge Maeterlinck ble det foretatt målinger av vinklene i cellebunnen. Avviket mellom beregnede og målte verdier var bare to vinkelminutter. Maeterlinck legger til at avviket sannsynligvis ikke skyldes at biene slurver i arbeidet, men heller at måleinstrumentene ikke var av god nok kvalitet.

Maeterlinck mente i 1901 at bisamfunnet var i stand til å reparere enhver skade de var påført Det er nok ikke lenger tilfelle.

Mennesket er den eneste skapning som er i stand til å ødelegge sine egne og andre skapningers livsbetingelser og vi gjør det!

I et bisamfunn finner en 4 typer celler. De fleste av disse er naturlig nok arbeidsbiceller, da de aller fleste bier er arbeidsbier.

Dronecellene er vesentlig større og i mindre antall. Dronningceller finnes det bare noen få av og bare til de tider det er svermetrang i samfunnet. I tillegg finner en overgangsceller, en slags grense mellom arbeidsbiceller og droneceller.

Dronene lever et uvirksomt liv i et slags beredskap til det blir behov for parring av en ny dronning. Dronene er et resultat av ubefruktede egg. De er med andre ord uten far.

Hvordan går dette til? Dronningen har bare én parringsutflukt i sitt liv. Spermiene blir samlet i en pose som står i forbindelse med egglederen. Når dronningen kommer i gang med eggleggingen er det typen celle som avgjør om egget skal tilføres spermier eller ikke. Det er vel trolig at cellestørrelsen påvirker eggleggingsprosessen og er bestemmende for om egget blir befruktet. Behovet for droner er altså avgjort allerede ved byggingen av celler.

Hvem tar denne avgjørelsen?

Vi kan betrakte bikuben som et agitasjonssamfunn.

Det er vel kjent blant birøktere at biene agiterer for sine funn av nektarforekomster. Ved kroppsspråk er de i stand til å angi både retning og avstand fra kuben. Deres språk kan være mer omfattende enn vi kjenner til.

Deres agitasjon minner svært mye om striden vi er vitne til mellom våre politiske partier, men er uten aggresjon.

Konstruktører og byggmestere er det mange av blant de som i våre øyne er lavt på stigen.

Jeg kan nevne edderkoppen som spinner sitt nett utenfor våre vinduer for å fange sin føde? Er det vettløs gjerning eller er det intelligens ? Nettet består av tråder som produseres av sekret fra egen kropp og som pr. vektenhet er seks ganger sterkere enn stål .

Vi lager store konstruksjoner av stål og glassfiber for å fange vinden. Vi kan stille de samme spørsmålene: Vett eller uforstand?

Edderkoppen kan benytte hanggliderprinsippet for å forflytte seg. Den slipper ut i vinden en tråd som vil dra med seg flygeren. Den kan også vente til trådenden finner et feste. Den har da dannet ei bru. Dette må innebære intensjoner om å forflytte seg. Altså planlagte handlinger.

For noen år siden fant jeg opplysninger om admiralsommerfuglens livsløp. Der gikk det fram at «Admiralen» trekker fra Spania til Norge om våren. Her yngler den i løpet av sommeren, og avkommet flyr tilbake til Spania om høsten. Admiralsommerfugler overvintrer ikke i Norge.

Spørsmålene melder seg: Hvordan finner de fram ? Er det mulig at hukommelse og viten om mål og reiserute kan arves?

Ornitologer forteller oss at fugler finner tilbake til de samme reira i fuglefjella år etter år.

Laksen kommer tilbake etter flere år til elva der den er klekket. Dette må også ha med intelligens, stedsans og orientering å gjøre. Er det også her snakk om gitterceller i hjernen?

Fugl, fisk, insekter og andre kryp er regnet for å stå langt under oss i utviklingen. Er det riktig?

Er det noen blant disse skapningene som skal arve jorden?

Eivind Voldseth