Får vi ikke en avgjørelse før vi dør, kanskje?

Nils Georg Leirset fikk besøk av lokalpolitikere på Tromsdal gård for ett år siden. Plan- og samfunnskomiteen var på befaring i forkant av sluttbehandlingen av reguleringsplanen for utvidelsen av kalkbruddet.  Foto: Tor Ole Ree

Debatt

Verdal Høyre ved Silje Sjøvold og Oddleiv Aksnes har innlegg i Innherred tirsdag 25. februar med overskrift «Verdal Aps forslag truer kalkarbeidsplassene». Høyre vil at behandlingen av Reguleringsplanen for Tromsdalen skal følge «malen» som Kommunedelplan fra 2013 satte.

Innlegg

Dette med at bruddarealet skal oppstykkes, men uten politisk behandling underveis for etappene. I tilfelle blir det slik Verdalskalk har lagt opp til, og også i tråd med holdningen fra Senterpartiets representanter i Plan-komiteen hittil.

Etapper er skissert i forslag til reguleringsplan, men oppstart og gjennomføring må uansett godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning i Trondheim, og dessuten foregå i kontakt med grunneierne. Dette opplegget ble grundig diskutert under behandlingen av kommunedelplan, og for alle parter i saken har det selvsagt vært styrende for hva en gjør eller ikke gjør, etter at vedtak var fatta i juni 2013. For oss hadde det hele en svært alvorlig følge: Det måtte inngås bindende avtale med Verdalskalk som «ga opp» gården til kalkbrudd. Dersom det ikke hadde blitt gjort, ville vi og gården blitt omringa av regulerte brudd. For oss var det en totalt uakseptabel situasjon som vi måtte unngå. For vanviddet til tross, kommunedelplanen måtte tas på alvor. Den situasjonen var det Arbeiderpartiet som satt i det politiske førersetet for. Men nå snur de altså. Det vi har levd med i snart sju år var ikke ment slik likevel? Var kommunedelplan bare en «lek» kanskje?

Dersom Ap derimot nå innser at Kommunedelplan fra 2013 i det hele og store var en tabbe, og at reguleringsplan dermed er feil, er det vel ellers mulig å stemme nei? Det kunne vi i tilfelle hatt noe respekt og forståelse for.

Denne plansaken skal altså fortsette å ryste oss på gården, og enda har vi ikke sett slutten på den. Kanskje ikke på langt nær enda, dersom Ap får flertall for sitt syn! Et par tiår av våre liv har hittil gått med til å kjempe imot, og forsøksvis tilpasse oss skiftende og delvis vanvittige forutsetninger, skissert av vår egen kommune.

Får vi ikke en avgjørelse før vi dør, kanskje?

Nils Georg Leirset

Tromsdal gård