Private sykeheimsplasser - nødløsning eller en glimrende mulighet?

Debatt

Da har Levanger kommune gått til det oppsiktsvekkende skritt å kjøpe private sykehjemsplasser hos Betania i Sparbu, og ut i fra reaksjonene var det åpenbart tungt å fordøye for mange. SV poengterer at dette kun er å oppfatte som en nødløsning, og det synes å være stor iver for at kommunen hurtigst mulig må ta i bruk egen kapasitet.


Det er vel og bra med fromme ønsker her, men nå er det kanskje på tide å se litt nærmere på realitetene, og da kan det vel være slik at vi her ser konturene av fremtidens løsninger på eldreomsorgen?

Litt om historikken: Det var gode intensjoner som lå bak byggingen av Helsehuset på Staup, men det var neppe kostnadseffektiv drift som hadde første prioritet, da skulle man ikke ha plassert nybygget 150 meter unna Breidablikktunet (Tap av skala-fordeler).

Satt på spissen kan det se ut som en her har bygd så fint og flott at en ikke har råd til å ta det hele i bruk?! Faktiske kostnader relatert til eldreomsorg er noe en helst ikke snakker om.


I denne saken har det likevel avtegnet seg et kostnadsbilde, og det ut i fra det enkle faktum at en nå i flere år har betalt et «straffegebyr» på nærmere kr 5.000,- pr døgn til sykehuset i stedet for selv å ta seg av utskrivningsklare pasienter (Samhandlingsreformen).

Sigvard K. Gilstad stiller spørsmålet: Det kan jo være slik at konkurranseutsetting av driften på for eksempel Breidablikktunet vil gi store gevinster for kommunen?  Foto: Tor J. Friberg

Ut fra dette er det rimelig å anta at døgnprisen på Staup ligger betydelig høyere en «gebyret», og for å illustrere problemstillingen her vil jeg antyde en døgnpris på kr 6.000,- (Ren gjetning). Dersom en sammenligner dette med prisen på Betania, kr 3.290,-/døgn, avtegner det seg betydelige besparelser for kommunen.

Det store spørsmålet her er selvfølgelig hva de fremtidige kostnadene vil bli på Staup og Breidablikk, og politikerne har nå endelig stilt dette helt fundamentale spørsmålet.

Les også:


(Driftsutvalget i behandlingen av Betania-saken). Ønsket er nok at kommunen skal kunne konkurrere med Betania og andre private aktører, men i så måte vil jeg tro at den nye kommunalsjefen innen helse, Kristin Bratseth, har fått en helt umulig oppgave? All erfaring tilsier at konkurranseutsetting frembringer langt bedre løsninger enn en offentlig monopolsituasjon.

Kommunens egne muligheter er altså under utredning, men for å få et riktig bilde av situasjonen bør en absolutt også utrede mulighetene som ligger i å slippe til private aktører.

Det kan jo være slik at konkurranseutsetting av driften på for eksempel Breidablikktunet vil gi store gevinster for kommunen? Og når resultatet av utredningene foreligger må en nødvendigvis gjøre et valg, og det kan da ikke være så vanskelig: Utfordringene i eldreomsorgen kombinert med kommunens økonomi, tilsier at en må velge den løsningen som gir mest velferd pr krone! Vedtaket om å kjøpe plasser på Betania er helt i samsvar med en slik tankegang. Dette vil nok være plagsomt for enkelte på den politiske venstresiden, men for dem vil jeg anbefale å ta ett oppgjør med egne vrangforestillinger om at salg av velferdstjenester er forbundet med en form for umoral.

Sigvard K. Gilstad