Har kvinner i helsesektoren mistet retten til å forsørge seg selv?

Debatt

Det har vært en viktig kampsak for 8. mars; kampen om at kvinner skal ha rett til å forsørge seg selv. Er dette virkelig en kamp som behøves å kjempes i 2020? Nei, vil mange hevde. Dette er en kamp vi ikke trenger å kjemp lengre. Den tilhører en annen tid – og i hvert fall ikke i Norge i 2020.

Dette er fortsatt en svært aktuell kamp for kvinner i helsevesenet. Når 2 av 3 kvinner i helsevesenet jobber deltid, blir retten til å kunne forsørge seg selv en kamp vi fortsatt må kjempe i 2020, og i mange år fremover. Til tross for at vi lever i verdens mest likestilte samfunn. Til tross for at det er stor mangel på helsepersonell. En mangel som offentlige statistikker sier skal bli langt større.

Det vil bli mangel på alt pleiepersonell. I dag er det mangelen nesten 6 000 sykepleiere. I 2030 er tallet steget til 28 000 sykepleiere. I 2035 vil vi ifølge NAV mangle 18 500 helsefagarbeidere. Arbeidskraftreserven for kvinner i helsevesenet er stor. Om alle jobber heltid, kan vi øke med over 20 000 årsverk ifølge KS. Da er det ubegripelig at man sosialiserer unge arbeidstakere inn i deltidskulturen.

Skulle man ikke da tro at arbeidsgiver gjør alt de kan for å få sykepleierne og helsefagarbeidere i full jobb? Vi vet at 1 av 5 sykepleier slutter i løpet av de 10 første årene. Vi vet at det ikke utdannes nok sykepleiere til å dekke opp de ledige stillingene etter de som pensjonerer seg.

Heltidsstillinger for sykepleiere og andre helsearbeidere må være hovedregelen. Deltidsansatte skal ha rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. Heltidsarbeid er en forutsetning for likestilling og derfor en av de viktigste sakene for fagbevegelsen. Flere ansatte i hele stillinger vil gi bedre kontinuitet og bedre tjenester, samtidig som arbeidsgiverne får utnyttet arbeidskraften bedre.

To av tre stillinger i kommunal helse- og omsorgssektor er deltid. Det gir uforutsigbarhet når du har en deltidsstilling fast og må shoppe ekstravakter ved siden av, slik at du ikke vet når du kan være med familien eller om du kan betale husleia neste måned. Norsk Sykepleierforbund overvåker gjennom Retriever i hvilken grad det lyses ut hele stillinger. Knapt 50 % av alle sykepleierstillinger lyses ut som hele stillinger. Situasjonen for helsefagarbeidere er langt verre. Arbeidsgiver vegrer seg for å lyse ut hele stillinger, og har gjort turnusarbeid om til ren matematikk og økonomi. Det spekuleres i stillinger med deltvakt (noe som forsvant på 1980-tallet), korte vakter (på 5-6 timer) med påfølgende flere oppmøter, 2. hver helg, mer jobbing på «røde dager» osv. Turnus blir omregnet til ren matematikk. Jobber du en turnuslinje med korte vakter, og ønsker å hel stilling, står 5 dagers arbeidsuke i fare.

I et likestillingsperspektiv vil det være avgjørende å kunne tilby hele stillinger. Deltidsstillinger innebærer at man ikke opptjener fulle pensjonsrettigheter, noe som i hovedsak rammer kvinner siden det er de som oftest arbeider deltid. I en heltidskultur vil ansatte i større grad opparbeide seg fulle arbeidstakerrettigheter, som pensjon, sykepenger, forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid. Med deltidsjobb er det også vanskeligere å få lån til bolig. Da hjelper det ikke å si at du kan ta på deg ekstravakter. Ansatte i hele stillinger blir også en sterkere del av arbeidsfellesskapet, raskere faglig sterk, har mer innflytelse på arbeidsforholdene på egen arbeidsplass og har lavere sykefravær.

Deltidsproblematikk er ikke et tema i mannsdominerte yrker. Deltidsproblematikk er fortsatt et stort tema i den kvinnedominerte helsesektoren. Derfor er 8. mars like aktuell i dag som på slutten av 1900- tallet.

Kvinner i helsesektoren har rett til å kunne forsørge seg selv!

Sølvi Sæther

Fylkesleder, Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag