Koronaviruset som miljøflyktning?

Per Aunet, logobilde 

Debatt

Det har vært påfallende lite å høre om klimakrisen under koronaperioden. Skyldes det at viruset direkte viser oss likene, mens klima/miljøkrisen blir noe mer abstrakt selv om bildene fra flyktningeleirene er ille nok?

Vi ønsker kanskje ikke å se at klima/miljøkrisen og koronakrisen kan være to sider av samme sak? Menneskene trenger stadig lengre inn i alle naturområdene på kloden for å utnytte dem. Mens kampen om de ulike økologiske nisjene øker, og det biologiske mangfoldet reduseres, ser vi kanskje ikke at ulike virusarter også er blant klima- og miljøødeleggelsenes mange flyktninger?

Når vi trenger inn i stadig flere økosystemer, reduserer vi de stabile biologiske mangfoldene. Massevis av arter drives på vandring. Kontakten mellom virus, andre organismer og mennesker øker.

Slik kan en hevde at mennesket, som den mest invaderende arten i de ulike økosystemene, er regissøren av både klima-, miljø- og koronakrisen. Naturens egne økologiske barrierer brytes med arroganse hele tiden.

Menneskets kollektive fotavtrykk på planeten er overskredet for lengst, langt over klodens bæreevne. Kontoen er kraftig overtrukket. Vi registrerer «overtrekket» ved de stadig nye meldinger om flommer, skogbranner, tørke, hetebølger, orkaner, smeltende is, samt via advarsler gjennom rapporter fra vitenskapsfolk.

Et økonomisk system som krever kontinuerlig eksponentiell vekst, globalisering og stadig ekspandering inn i nye biotoper, presser ulike livsformer, fra virus til mennesker, til død eller flukt. Flyktningeleirene fylles opp, og nye pandemier og epidemier vil oppstå.

Nedkjemper vi koronaviruset uten deretter å endre atferd på ulike nivåer, er det all grunn til økt bekymring for våre etterkommere…..eller skal vi håpe Greta Thunberg og en ny generasjon legger grunnlaget for en nødvendig snuoperasjon?

Per Aunet

Levanger.