«En kan få en mistanke om at regjeringen bruker koronakrisen som unnskyldning for å «tyne» kommuneøkonomien enda mer»

Ifølge kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (bildet) må kommunene satse på «effektivisering og modernisering» for å klare dette. Velkjente begrep som vi har hørt tidligere, skriver Hans Heieraas.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Debatt

Truer «koronakrisen» velferden vår?

Ifølge en oversikt fra KS ligger det an til et tap på 12 – 20 milliarder i Norske kommuner på grunn av korona – situasjonen. Kommunene har fått en krisepakke på 4,9 milliarder fra staten. Fordelt på alle kommunene blir ikke dette veldig mye på hver, altså et betydelig tap for de fleste. Ifølge kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup må kommunene satse på «effektivisering og modernisering» for å klare dette. Velkjente begrep som vi har hørt tidligere.

Når en sammenligner det beløpet kommunene får med det som næringslivet mottar blir det et misforhold som klart svekker kommunene, mener innleggsforfatter Hans Heieraas.  Foto: Erlend Aune

Dette betyr i realiteten kutt i barnehage, skole, barnevern, sykehjem, hjemmesykepleie, kultur osv. Slike kutt vil ramme barn, unge og eldre. Ja, det vil ramme oss alle i form av færre og dårligere tjenester. Vi vet at kommuneøkonomien er hardt presset fra før, det kommer til å bli verre. Det kan settes opp en lang liste over økte utgifter og reduserte inntekter som situasjonen vi er inne i nå, fører til. Dette gjelder de aller fleste kommunene.

Det er kommunene som i hovedsak sørger for den velferden vi har, det er nemlig i kommuner folket bor. Manglende økonomiske midler i kommunene er derfor en trussel mot velferden. I tillegg er kommunene pålagt å ha en beredskap i tilfelle epidemien blusser opp, det koster. En kan få en mistanke om at regjeringen bruker koronakrisen som et argument, eller unnskyldning, for å «tyne» kommuneøkonomien enda mer.

Samtidig er det satt inn store krisepakker for å redde privat næringsliv, Kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter anslås til mellom 10 og 20 milliarder i måneden. Det er helt nødvendig med tiltak for å hjelpe bedrifter, men det store spørsmålet er om disse midlene treffer der de behøves mest? Vi har sett at noen har vært i media og gitt uttrykk for at de får lite og ingen ting i kompensasjon for tapte inntekter.

Det er stor forskjell på bedrifter, fra enkeltpersonforetak til store konsern. Noen har permittert store deler av arbeidsstokken fordi det har vært «lønnsomt» selv om de kunne ha holdt produksjonen i gang. I tillegg har en del av de største aktørene betalt betydelig summer i utbytte til sine aksjonærer, kanskje burde de heller i disse tider ha brukt midlene til å sikre arbeidsplassene.

Ordningen med kontantstøtte har sine svakheter, mange av de største mottakerne er store og kapitalsterke aktører som burde ha overlevd uten støtte.

Ett eksempel: Kaffekjeden «Espresso House» som har over 400 kaffebarer i Norden og Tyskland fikk over 4 millioner kroner i støtte i mars måned.

Når en sammenligner det beløpet kommunene får med det som næringslivet mottar blir det et misforhold som klart svekker kommunene. Det kommunene får er om lag det samme som en del private bedrifter får månedlig. Stortinget bør derfor gripe inn og rette opp denne skjevheten, slik at kommunene fortsatt kan levere tjenester med god kvalitet som innbyggerne etterspør.

Hans Heieraas