Skal vi lage et scenario om Levangers framtid?

Logobilde Kai Lennert Johansen 

Debatt

Jeg registrerer til min glede at både samfunnsdebattanter og media er opptatt av Levangers utvikling framover, og ikke bare av de utfordringer koronaviruset stiller oss overfor, selv om de er viktige nok. Først var det spørsmålet om et bilfritt torg og utfordringer knyttet til trafikk og næring i sentrum som pirret vår interesse.


Deretter fikk ikke minst universitetsstipendiat Espen Leirset vekket mange med sine tanker om et framtidig sykehus på Røstadområdet, i nær tilknytning til Nord universitet. Ordfører var raskt ute og avskrev ideen av ulike grunner som aktuell. Flere leger med god kunnskap om Sykehuset Levangers status bifalt Leirsets tanker, mens andre talte imot. Og ordfører har i etterkant selvsagt fått støtte av sin gruppefører i Senterpartiet, som bla. henviser til at direktør Åm mener ideen synes urealistisk.


Generelt ønsker jeg personlig å være åpen for nye ideer, selv om de i utgangspunktet kan synes å være urealistiske. Å avskrive Leirsets tanker tvert slik ordfører har gjort, synes jeg derfor ikke noe særlig om. Jeg ser argumentene hun og hennes gruppeleder i Senterpartiet Asbjørn Brustad fører i marken; om bruk av dyrkbar jord, om manglende økonomiske realiteter, om luftslott osv.

Jeg må jo føye til at jeg selv som folkevalgt har vært med å bruke titalls millioner for å få til en helikopterlandingsplass på sykehuset Levanger. Men jeg savner en mer åpen og spørrende holdning. Jeg synes det ville vært spennende å diskutere det scenariet Leirset setter opp, for det er det det er, - et scenario. Og et scenario er faktisk en form for beskrivelse av hvordan et samfunn som eksempelvis Levanger med sykehus og universitet kan tenkes å se ut i framtida, et slags framtidsbilde.

Å tenke og diskutere slik er en aktuell metodikk innen strategiutvikling og læring i organisasjoner. Vanlig er det da å se for seg et lengre tidsperspektiv, og en legger som regel til grunn at utviklingen generelt sjelden er entydig eller forutbestemt. En starter ikke med problemene. Koronatiden vi nå er inne i er et eksempel på noe vi ikke forutså da vi kom over i 2020, men scenariet med en slik epidemi eller pandemi var faktisk ikke ukjent. Det er beskrevet i flere bøker. Her handler det om å bruke fakta i kombinasjon med fantasi og ikke låse seg fast i kjente tankemønstre. For tenk om...? Jeg hadde heller ikke drømt om at Levanger lærerskole skulle utvikle seg til et universitet i løpet av de vel 40 år jeg arbeidet der. Hvordan kan så et scenario for Levanger i 2040 se ut?


Asbjørn Nordberg har i TA 6.5 et innlegg med overskriften «Hva skal Levanger ha som hovedsatsinger i framtida?» der han omfavner Leirsets ideer og ønsker en videre diskusjon på linje med den jeg ser for meg. Han svarer ikke entydig på spørsmålet sitt, men vil framfor alt ha en åpen drøfting av spørsmålet. Og selvsagt vil sykehuset Levanger og Nord universitet være sentrale bærebjelker i levangersamfunnet,- institusjoner vi fortsatt må hegne om på beste måte. Samtidig må vi se både sykehus og universitet i sammenheng med hele sentrumsutviklinga i Levanger, og der vi må satse på det lokale næringslivet, på kulturinstitusjonene og trehusbyen Levanger som attraksjon og merkevare.


Institutt for arkitektur og planlegging ved NTNU, som i fjor vår sto for et hovedinnlegg under et seminar om sentrumsutvikling vi arrangerte, har sagt at de gjerne sender masterstudenter og veiledere til Levanger for å gjøre sine masterprosjekter her. Virkelig en ressurs vi bør benytte oss av. Her er mye god tankekraft tilgjengelig.

Og til slutt. Vi må snart få på plass et parkeringshus, et hotell og et nytt bibliotek med tilhørende fasiliteter. Dette bør være blant de konkrete hovedsatsingene framover, og det må skje noe snart.

Kai Lennert Johansen

Nestleder, Levanger Ap