Innlegg

Ap sin agering i kalksaken har vært kontinuerlig «filibuster»

Logobilde Nils Georg Leirset  

Debatt

I forhold til den pågående reguleringsprosessen sier Arbeiderpartiets leder Arild Pedersen i Innherred nå lørdag 9.mai: «Vi kan ikke gi fra oss innflytelse over utviklingen i Tromsdalen for flere hundre år fram i tid». Han vil nå ha etapper som skal reguleres hver for seg i regi av politikerne. 8 etapper skal det nå være, der hver eneste selvsagt må saksbehandles etter boka (forhåpentligvis ikke med 1500 sider dokumenter for hver, som for pågående regulering?).


Verdalskalk og undertegnet er ikke alltid enige, men leder Geir Olav Jensen sitt avisinnlegg 31.oktober 2019, slutter jeg meg helt til: «I 2008 fremmet Verdalskalk to forslag til regulering av områder til virksomheten. Kommunen… ønsket imidlertid en langsiktig arealavklaring i Tromsdalen. Kommunedelplan ble derfor utarbeidet med et detaljnivå lik en reguleringsplan og vedtatt i 2013.» Min og Jensens konklusjon er derfor den samme: Det var Verdal kommune med Ap i førersete som var oppstarter og pådriver for prosessene, og som fortsatt plager oss 12-13 år senere!


I samme avisinnlegg refererer Jensen følgende fra Utvalg for Plan og samfunn oktober 2019: «Slik vi forsto administrasjonens svar i møtet er det ikke lovlig å kreve 8 separate reguleringsprosesser i en reguleringsplan. Det eneste lovlige alternativet er altså å avvise et planforslag som er i tråd med kommunedelplan og som kommunen har hatt til behandling siden april 2017.» Kommunens dyktige saksbehandler Kirstine Karlsaune skriver følgende 27.mars i sak 31/20 til Utvalg for Plan og samfunn (som enda ikke er avholdt): «En naturlig følge av å avvise planforslaget vil være å også ta framtidig råstoffutvinning og deponi ut av kommunedelplanen.» Konsekvensene av Aps forslag er ut fra dette at regulering avvises og arealene settes tilbake til arealformålene som var før kommunedelplan. Akkurat det er jo en endelig avklaring, men det virker ikke som Ap egentlig mener det?


Sannheten er at Ap sin agering i saken fra reguleringsplan ble framlagt i april 2017, har vært kontinuerlig «filibuster». Bjørn Iversens krav til ekstrautredninger for transport var helt unødvendig, og en kamuflert utsettelse. Kravet fra januar 2019 om at Verdalskalk måtte beskrive etapper ga også 1 ½ års utsettelse (!) Når dette først var på plass var ikke det heller nok, da må en ha regulering for hver enkelt etappe, slik Pedersen nå foreslår. Kamuflerte utsettelser er mindre belastende enn å avslutte saken på en real og ærlig måte, selvsagt.

– Arbeiderpartiet og Arild Pedersen (bildet) må heller gå løpet ut og avvise reguleringsplan, skriver Nils Georg Leirset.   Foto: Roger M. Svendsen

Arild Pedersen ønsker å bevare kommunedelplan fra 2013, sier han. Dette samtidig som han sender reguleringsplan på en kjempe-omvei der ingen aner tidshorisonten. Og hva skal vi, etter hvert pensjonister på gården «i vakuum», gjøre? Det finnes jo trolig andre utveier for oss. Et salg av gården til enten Verdalskalk eller Værdalsbruket, kan være løsninger. Selv om beløpene muligens kan virke greie, får vi nok i realiteten bare mindre andeler av totalverdien.

Kjøper kan altså høste gevinst av den situasjonen vi er satt i av kommunen, mens vi kan få et stort tap. Ellers i samfunnet er det generelt slik at den som påfører andre store tap og ulemper, må stå til rette for og erstatte det. I dette tilfelle er det Verdal kommune som har igangsatt det hele, og hatt oss i denne klemma i 10 år nå, og som trolig fortsetter med det dersom Pedersen får gjennomslag. Han bereder altså grunnen for at Verdal kommunes skattebetalere må dekke et stort tap som kan bli aktualisert dersom hans forslag får gjennomslag.

Da får han heller gå løpet ut og avvise reguleringsplan, og slik få en avklaring på denne ellers endeløse saken.

Nils Georg Leirset

Tromsdal gård