Livssyn

«Vi får ikke alltid som fortjent, heller ikke den som satser på Gud.»

Logobilde Gustav Danielsen Prost Steinkjer Tidligere sogneprest i Åsen og Frostad 

Debatt

Coronakrisen har avslørt det vi vel egentlig vet – at livet er sårbart. Det lille viruset har bidratt til smerte, utrygghet og død i stort omfang i mange land. Selv ikke velferdsstaten kan gi oss full trygghet. Erfaring tilsier at noen finner det naturlig å søke Gud når tilværelsen blir utrygg, men har det noe for seg? Hva kan en usynlig Gud gjøre med våre problemer? Jeg vil prøve å svare ut fra det jeg kjenner best – den kristne gudstrua.

En TV-predikant tilbød Guds beskyttelse mot viruset hvis en betalte inn 2020 kr til hans virksomhet. For meg ligner dette på ofringsordningene i mange naturreligioner – en ofrer til gudene for å sikre deres velvilje. I Norden var midtvintersblotet viktig. Det skulle sikre gode avlinger og lykke i det kommende år.

I det gamle testamente er en av grunntanken at vi får som fortjent. «Du skal hedre din far og din mor, så det går deg vel og du får leve lenge i landet.» Men denne tankegangen står ikke alene. Mange erfarte at dette ikke stemte. Det så ut som det ofte gikk godt for de urettferdige, mens den fromme hadde mange problemer. I fabelen Jobs bok settes dette på spissen.

I en samtale mellom Gud og Satan fremhever Gud den fromme og rettferdige Job. Satan innvender at det er ikke rart han er from, siden alt lykkes for han. Satan får så tillatelse til å sette Job på prøve for å se hvor dyp han fromhet er. Alle barna hans dør, han taper alle sine økonomiske ressurser, og til slutt blir han rammet av alvorlig sykdom. Job reagerer først med tapperhet, men blir etter hvert overmannet av fortvilelse. Så når hans tre venner kommer for å trøste, blir de så lammet av det de møter at de sitter i 7 døgn uten å si et ord! Men så fortsetter boka som en samtale mellom Job og vennene. Vennenes påstand er at Job får som fortjent, for Gud er rettferdig. Job protesterer iherdig ved å vise til det livet han har levd, og når Gud omsider gir seg til kjenne, sier han til vennene: Dere har ikke snakket sant om meg. Hva vet dere om de store sammenhengene i livet?

Konklusjonen på boka er at tilværelsen ikke er rettferdig. Vi får ikke alltid som fortjent, heller ikke den som satser på Gud. Det er ikke en mening med alt som skjer. Boka holder fast på at det er onde og ødeleggende krefter som vi verken rår med eller forstår. Det er ikke sikkert at alt blir bra av seg selv.

Der det gamle testamente ender opp med spørsmål og usikkerhet, gir det nye testamente to andre perspektiv. Det ene er Jesus, Guds Sønn som smertenes mann. Han kom for å frelse oss fra «alle synder, fra dødens og djevelens makt», slik Luther skriver i sin lille katekisme. Og denne frelsen var ingen kvikk fiks. For Jesus betød det en vei preget av lidelse, og den endte med en nedverdigende død som en forbryter. Jesus gikk solidarisk inn i våre vanskelige kår, men han ble ikke knekket av alt det onde. Påskedagens seier over døden er det lyset som kristentrua bringer inn i all smerte, utrygghet og død.

Og denne trua har også et framtidshåp, slik Eyvind Skeie synger om jordens forvandling:

Ja jorden skal fornyes
og gode ting skal skje.
Bak døden venter Jesus.
Den som vil tro, skal se.

Denne trua og dette håpet tar verken bort corona eller andre katastrofer vi rammes av, men det holder oss oppe, så vi mentalt ikke går til grunne.

Gustav Danielsen

Prost