Innlegg

Enda godt man kan le, skriver May, som skrev dikt om korona

Et Donald-blad eller en pocketbok kan i hvert fall være morsomt selv om livet har vært kjedelig for mange de siste to månedene.  Foto: Berit Keilen / SCANPIX

Debatt

Dagen(e) kommer, - og går

Pandemi - er ordet som kommer

fram i mitt hode.

Det ordet er over hele vår klode.

Som en orkan - snikende og skremmende, dukket viruset korona opp.

Og målet det er; en og annen kropp.

Statsoverhoder / ledere i

alle land,

vris sine hoder, det beste

de kan.

Regler, forskrifter og prosedyrer

kommer fram.

Det gjelder hver kvinne og mann.

Og kanskje rundt bordet,

er det flere som tar «ordet».

Jeg satt og leste i et blad,

om Donald (ja Donald Duck) -

og måtte le!

Enda godt at man kan det!

Det nytter ikke å gråte.

For det hele er en

kjempestor gåte.

Dagene ble ikke helt som før.

Det preger oss, - i alt vi gjør.

Vi må til og med tenke i

andre baner.

Og får nye vaner!

Reglene må vi følge,

det er til vårt eget og landets beste,

og det vil gagne de fleste.

Det uvisse, hvor - og når og hvorfor,

kan vi spørre oss selv.

Men får ikke svar, selv om

det blir sene kveld.

Nei, det ble ikke greit,

mange synes det er leit.

Uten arbeid og inntekt,

trasig for mang ei slekt.

Ensomheten kan bli stor,

selv om det rundt deg

mye folk bor.

Det går nå mot lysere tider,

dagene fremover skrider.

Litt sol og varme ville være helt topp.

Og veldig bra for vår kropp.

Vi drømmer om at vi ute på

en stol kan sitte.

På avstand kan vi på

hverandre titte!

En setning vi har hørt sagt

ved mange anledninger,

«Var et før, eller etter elgjakta?»

Nå må vi holde oss til fakta.

Og det kan bli; «Var det

før eller etter den

Korona-pandemi?»

Mist ikke motet -

vær optimist!

Humør må vi ha, -

Da kan dagen(e) bli bra!

Å klemme, kan vi bare glemme.

Vi håper alle på,

at vi en dag,

normale tider vil få!

May Vibeke Semb

Levanger