Debatt

«En triller terninger, finsliper tabloide vendinger og live-tvitrer sarkastiske kommentarer imens en ser på Debatten.»

Det er å forvente av ledende samfunnsdebattanter at en setter seg inn i hvem politikken påvirker, og viser respekt for at det her handler om framtida for tusenvis av arbeidstakere, familiene deres og lokalsamfunn over heile landet. Dersom dette er vanskelig fra skrivepultene, så vil vi gjerne invitere disse samfunnsdebattantene til noen av verfta, for et møte med noen av fagforeningene sine mange medlemmer som kjenner dette på kroppen og som nå skjelv i buksene i påvente av Stortinget sitt vedtak, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Anders Romsøy Johansson

Debatt

Framtida for leverandørindustrien. Diskusjonen rundt oljeskatten er teknisk, og har til nå blitt dominert av fagøkonomer, akademikarer, politikere, klimaaktivister – og fra kommentatorer i avisene.

Felles for de fleste av disse meiningsprodusentene er at de er i trygge jobbar, og held til på steder fjernt fra sveiserøyken i verkstedhallene. Dette er naturligvis ikke i seg sjøl diskvalifiserende, men når meiningsytringene vitner om manglende forståing for hva som faktisk står på spill, og manglende empati med de tusenvis av ingeniører og verftsarbeidere som går ei utrygg tid i møte, så har en bomma alvorlig.


Politiske kommentatorer er en del av den meiningsbærende eliten i Norge, og det er en kjent sak at en i slike kretser teller seier og tap og enkelte gonger kan la seg riva med av spellet. En triller terninger, finsliper tabloide vendinger og live-tvitrer sarkastiske kommentarer imens en ser på Debatten.

Men det kloke kommentatoren huske at politikk handler om menneske, og har varsellampa som blinker når spellet tek overhand og menneske blir redusert til brikker. Det er et problem at oljeskatt debatten i så stor grad pågår milevis unna de det gjeld.

Også VG slit med denne distansen, og skreiv nylig på lederplass at «oljelobbyen kan ikke få alt den peker på». Dette er illustrerende for kor galt det kan gå når en ikke ser menneska forslaget har konsekvenser for, men bare budbæreren som en ønsker å scora noe billige poeng på ved å stemple de med negativt lada ord som «oljelobbyist» og «petropopulist».


Det er å forvente av ledende samfunnsdebattanter at en setter seg inn i hvem politikken påvirker, og viser respekt for at det her handler om framtida for tusenvis av arbeidstakere, familiene deres og lokalsamfunn over heile landet. Dersom dette er vanskelig fra skrivepultene, så vil vi gjerne invitere disse samfunnsdebattantene til noen av verfta, for et møte med noen av fagforeningene sine mange medlemmer som kjenner dette på kroppen og som nå skjelv i buksene i påvente av Stortinget sitt vedtak.

For de som fremdeles ikke har forstått det, så handler altså oljeskatteforslaget om å redde arbeidsplasser, kompetansemiljø og teknologivirksomheter. Det handler om den samme næringen som har gitt oss sparegrisen som vi nå har knust for å handtere koronakrisa. Sjøl om det er oljeselskapa som i stor grad fronter forslaget, så er det viktig å forstå at tiltakspakken først og fremst er for å redde leverandørindustrien. Oljeselskapa kjem til å klare seg greit uansett, men leverandørindustrien – hvor to tredeler av arbeidsplassene er – vil ikke klara seg uten denne redningspakken.


Dette er også den eneste redningspakken som ikke koster staten ei krone. Det burde være en rein formalitet å banka det gjennom regjering og Stortinget. Men situasjonen er altså nå at regjeringa etter press fra Venstre og byråkratene i Finansdepartementet har lagt fram en versjon så modifisert at det ikke er i nærleiken av å ha den tilsikta effekten. Det opphavlege forslaget fra næringa er heilskaplig, gjennomtenkt, målretta og provenynøytralt, og handler om å ta vare på arbeidsplasser og inntekter for samfunnet.

Det er også et forslag som vil syte for at vi tar vare på den verdensledende kompetansen og kapasiteten som vi vil være avhengig av for overgangen til fornybarsamfunnet. Enkelte ser ut til å tru det motsette – at forslaget vil være til hinder for omstilling. Det vitner om manglende innsikt i hva som skal til for å realisere store, industrielle fornybarprosjekt, og kva for aktører som faktisk kan gjennomføre slike.


Dei fleste verkstedene i leverandørindustrien ivrer etter å komma i gang med fornybarprosjekt, og mange har satsa store summer for å forske, utvikla teknologi og posisjonere seg for både offshore vind, CCS, hydrogen, biogass og anna. Men faktum er at disse prosjekta enten er for små eller for umodne. Det vil gå lang tid før de vil kunne utgjøre noe som hjelper på bemanningshistogramma. I mellomtida må vi ha noe å leva av. Vi vil oppfordra kommentatorer og mot-debattanter til å holde fokus på hva forslaget til justering av petroleumsskatten faktisk gjeld, og inngripende utfallet vil være for de mange tusen familiene som har levebrødet sitt i denne næringa.

Vi vil også oppfordre Stortinget til å ta på alvor de tydelige signala som nå kommer fra en samla industri, og vedta en skattepakke som har den tilsikta effekten og faktisk utløyser prosjekt og arbeidsplasser. Heldigvis har vi gode politiske ledere i dette landet, som evner å sjå forbi flåsete aviskommentator og retorikk som reduserer alvorlige og kompliserte saker til lettvintheter og spill.

La oss sammen ta vare på den fantastiske industrien vi gjennom mange tiår har bygd opp langs kysten og andre steder i landet, og samstundes satsa tungt på fornybar energi som etter kvart kan generere arbeidsplasser og inntekter slik olje og gass gjør i dag.

Er det noe bransjen er innstilt på, så er det nettopp å omstille seg. Det har vi gjort i over hundre år. Men då må vi ikke glømme at ny industri aldri har oppstått i et vakuum, men alltid vokset fram på grunnlag av den eksisterende industrien.

Arbeidstakerorganisasjoner:

Kværner Verdal - Kværner Stord - Aker Egersund - Aibel - Rosenberg
Fellesforbundet, EL&IT, Industri Energi, FLT, HK, Tekna, NITO, Lederne og Negotia