De andre vil også leve.

Logobilde Regine Steinvik 

Debatt

I helgen fikk jeg se en film om Joan Baez, en kjent sanger, på Arte, en fransk-tysk fjernsynskanal. Jeg fikk se det fordi vi har tilgang til mange kanaler og mye kultur. Jeg er veldig takknemlig for min livssituasjon. Jeg har en jobb med gode arbeidsvilkår. Jeg føler meg absolutt privilegert som bor i Norge. Jeg har et godt liv fordi mange politikere og andre har arbeidet for å bygge et godt samfunn med det beste for innbyggerne som mål.

Harald Eia hadde nettopp et program som fremdeles er tilgjengelig på nrk.no: «Sånn er Norge». Han beskriver landet, og derfor trenger han andre land å sammenlikne med. Og det landet vi liker å sammenligne oss med er USA. Men de er dårligere enn oss på mange felt: likestilling, frihet, helse, arbeid osv. Fordi de ikke stoler på staten. Og nå ser vi resultat for eksempel i handtering av koronakrisen. Mange dør, mange lever i fattigdommen der. Å ha USA som forbilde er livsfarlig. Vi gjør det mye bedre i Norge. Det kan vi forstå når vi ser på historien. De har kort historie, de har fordrevet indianere. De har ikke så godt utgangspunkt som oss. Det er et stort og vanskelig håndterbart land. Men budsjett deres viser deres prioritert: halvparten går til det militære.

De har baser i hele verden. De har vært i krig nesten hele tiden (bare søk USAs krig på Wikipedia).

Norge ble uavhengig av Sverige uten krig i 1905. Å kunne leve uten mange ødeleggelser og bitterhet mot naboen har gitt oss et godt utgangspunkt for å bygge vår rikdom.

Fred i verden er mer utbredt enn krig. Det betyr at fred er mulig.

Ikke-voldelige handlinger fortjener mer oppmerksomhet. De trenger sin rettferdige plass i historien, i skolepensum og i pressen. I biografien om Joan Baez ser vi at hun var i Vietnam da det ble en av de verste bombingene. Hun ble livredd. Hun skrev sangen «Day after tomorrow». Hun skriver: «You can't deny the other side don't want to die any more than we do».

Erica Chenoweth har forsket på organisert sivil motstand det siste århundret. Organisert sivil motstand har minst dobbelt så mange sjanser som voldelige opprør til å lykkes i å nå politiske mål. I tillegg blir det lettere å bygge samfunnet igjen etterpå, fordi sivil motstand gjøres fra og med befolkningen, ikke mot den.

Nå lever vi i en urolig tid. Korona og økonomisk krise fører til at mange har mistet sitt levebrød. Det er mer enn noen gang på tide å være årvåkne. Flere stater tar seg til rette uten at det internasjonale samfunnet makter å reagere. Det internasjonale samfunnet mangler sterke nok organisasjoner. FN gjør mye bra, men er lammet av vetorett. For ikke å snakke om finansieringsmåten. FNs inntekt avhenger av frivillig bidrag. Hvordan ville det stå til med staten Norge om hver enkelt skulle bestemme selv hvor mye vi ønsker å gi i skatt? Vi trenger å omdirigere de enorme pengebeløp fra det militæret til det som virkelig gir oss sikkerhet: ta vare på livet og miljøet. Retten til liv og levelig livsvilkår er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Betty Reardon uttrykker sikkerhet som forventing og opplevelse av trivsel. «Meet the needs, controll the greeds, sa Wangari Matthai.

I USA er det så mangt. Organisasjonen Word Beyond War jobber for at vi skal komme oss forbi perioden hvor krigene får så mye reklame og støtte.

De søker støtte for «et globalt sikkerhetssystem». Deres årsmøte går på nett i år. «101 alternativer til krig» er tittelen på deres første gratis webinar i slutten av mai. Se på deres nettside. Politikk virker.

Investerer vi i krig får vi krig før eller senere. Det er på tide å investere alvorlig i fred skal vi ha en sjanse til å overleve miljøkrisen og andre kriser. Som Joan Baez synger:” I'm not fighting for justice I am not fighting for freedom I am fighting for my life”. Vi bor alle på en sårbar klode. Ingen er sikre før alle er sikre. Det bør bli den nye regelen.

Regine Steinvik