«Jeg drømmer om å bli sykepleier, men ingen får ta fra meg smilet om jeg ikke kommer inn»

 

Debatt

Endelig ferdig med 13 års skolegang. 13 år med hardt og godt arbeid. Rutiner og oppfølging har gjort at jeg har klart meg gjennom alle disse årene. Men som min far alltid sier «hvis man tror at man er ferdig utlært, er man ikke utlært men ferdig» «hva skal du bli når du blir stor?».

Så selv om jeg er ferdig med 13 års skolegang så skal jeg studere. Så jeg slår opp datamaskinen og gjør meg klar, gjør meg klar på noe jeg egentlig er hundre prosent sikker på. Jeg slår opp den berømte siden Samordna opptak, men jeg skal innrømme at jeg er ganske usikker.

Tankene begynner som et tivoli inne i hjernen, hele topplokket klarer ikke å forstå hva som egentlig er saken. Hvordan kan jeg som er så sikker på hva jeg skal søke, bli så usikker og skeptisk? For jeg har hatt sykepleieryrket i tankene i fem år, denne drømmen kan ikke stoppe nå. Men etter mye om og men trykker jeg sykepleieryrket på første og andre valget mitt. Dette er i håp om en jobb samt trivsel i framtiden. Å ja pappa, jeg har brukt halvparten hjertet, en fjerdedel hode og en fjerdedel magefølelse. Men nå som korona-tida har dukket opp, blir jeg veldig usikker, siden søkertallet har øket. Jeg skal ikke si at jeg har det høyeste og beste snittet fra videregående skole, så det skal bli en kamp om å komme inn.

Drømmen om operasjonssykepleier kan gå rett i dass, om jeg ikke er heldig. Flere søkere innen yrket, gjør at snittet blir høyere. Selv om man dekker kravene som 3 i matte og norsk, betyr ikke det at man automatisk kommer inn. Når der er mange søkere blir de som har høyere snitt prioritert. Man kan ha 4 i norsk og matte men likevel ikke komme inn. Hver eneste dag sitter jeg og tenker på hva jeg skal gjøre om jeg ikke kommer inn. Det er ikke bra for min del å vente et år. Det å følge skolerutinene videre er bra, for det blir vanskelig å komme tilbake til skolebenken om man har endret på alle rutinene. Om drømmen forsvinner nå, vil jeg trolig aldri komme tilbake for å oppfylle den, men følge en annen retning videre.

Men heldigvis har jeg ikke fått beskjed enda. Det endelige svaret på om drømmen går i oppfyllelse kommer 20 juli. Spre glede, trøste, følge med i sorgen, skape liv og håp er noe som betyr mye for meg. Det kan ikke ende nå, jeg har jo kjempet for dette. Jeg vet at det ikke er bare, bare å skape nye studentplasser for det koster mye penger og ressurser. Så enten har man et godt karaktersnitt eller så har man ikke det, og slik er det.

I mellomtiden til svaret kommet vil jeg både være nervøs og spent. Tårene vil sprette uansett om det blir ja eller nei. Dette er en drøm en åpen dør for framtiden, en mulighet til å skape et fellesskap med håp, tro, kjærlighet, glede og sorg. For er det noe av det beste jeg vet så er det å smile for hver og en. Jeg er så heldig som jobber i en butikk hvor jeg nettopp kan vise mye av gleden. En plass hvor jeg kan si «ha en fin/strålende dag videre» eller skrive gule lapper med gode ord og feste på matvarer til kundene. For jeg elsker å gi, gi noe som skaper et smil. Så uansett om jeg kommer inn på utdanningen eller ikke, så vil jeg smile til slutt.

Ida Mathilde Dahl Andersen Folladal