Ja til langsiktighet og forutsigbarhet for kalken

Logobilde Anne Grete Valbekmo 

Debatt

Vi skal snart vedta fremtidsutsiktene til en viktig bedrift i Trøndelag.

Kalksteinforekomsten i Tromsdalen er av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) vurdert til å være en av de viktigste mineralske forekomstene i Norge. Den utmerker seg ved sin størrelse og renhet. Kalkressursen i Tromsdalen er blant de fem største mineralforekomstene i Norge som er kartlagt, og planlagt uttak kan bli blant de største mineraluttakene i Norge med hensyn til tonnasje, produksjonsverdi og tidsperspektiv. Forekomstens størrelse muliggjør langsiktige investeringer.

Den omsøkte detaljreguleringsplanen er på 4 485 dekar. Av dette utgjør dagbruddsområde 2 251 dekar, en utvidelse på 1 694 dekar fra dagens brudd. Underjordisk brudd utgjør 1 038 dekar og deponiet er på 388 dekar. Planområdet omfatter 146 dekar fulldyrka jord, 3,7 dekar overflatedyrka jord og innmarksbeite på 120 dekar. Når landbruksarealet skal innlemmes i bruddet, kreves det en plan for flytting av matjorda, og planen skal godkjennes av landbruksavdelinga i kommunen. Reguleringsbestemmelsene krever sammenhengende dagbrudd og det er lagt inn en åpningsrekkefølge på delområdene A, B og C. Åpning av delområde B og C kan tidligst skje etter 15 år. Driftsplan godkjent av direktoratet for mineralforvaltning vil styre hvordan uttaket skal skje, samt sette krav til sikringstiltak, opprydding og avslutning.

– Vi forstår at planen kan oppleves som uforholdsmessig stor, skriver de, men Anne Grete Valbekmo og Karl Bernhard Hoel mener argumentene for å vedta planen er viktigere. Foto: Roger M. Svendsen  Foto: Roger M. Svendsen

Vi forstår at planen kan oppleves som uforholdsmessig stor. Det vil også, naturlig nok, være bekymringer for områder der planen vil ha negative konsekvenser. Det biologiske mangfoldet og friluftsliv vil bli negativt påvirket. Planen medfører at det tas landbruksareal, og kulturlandskap og naturverdier vil gå tapt. Det vil bli negative konsekvenser for reindrift og de med allmenningsrett i området. Økt uttaksvolum vil føre til mer trafikk, som igjen vil være en belastning for de som bor langs veien.

Disse negative virkningene må vektes opp mot samfunnsnytten en slik mineralressurs har. Kalk er en viktig bergart i vårt daglige liv. Kalk brukes i mange samfunnskritiske prosesser som f.eks. miljøformål, pH-justering, drikkevannsrensing, rensing av avgasser og restprodukter fra blant annet kloakkrenseanlegg og industri, matproduksjon (både landbruk og oppdrett), desinfeksjon av fjøs og håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer hos husdyr, stabilisering av kvikkleire og bekjempelse av lakselus. Tromsdalskalken brukes også til produksjon av sement, mørtel, glass, gummi, papir og mye mer. Lokalt gir utvikling av virksomheten arbeidsplasser og andre ringvirkninger. En ringvirkning av denne typen virksomhet er beregnet til 2-4 arbeidsplasser pr. primærarbeidsplass. Verdalskalk har i dag 65 faste ansatte, og totalt har konsernet 105 ansatte på Innherred. Reguleringsplanen gir disse arbeidsplassene en trygghet for framtida, samt muligheter for flere arbeidsplasser på sikt.

Vi vil si ja til å vedta den fremlagte detaljreguleringsplanen for Tromsdalen kalkbrudd, og mener at vi får et planområde som muliggjør en hensiktsmessig drift og som sikrer en best mulig utnyttelse av ressursen. Reguleringsplanen gir langsiktighet og forutsigbarhet for bedriften, for grunneiere og andre berørte parter. Med en slik langsiktighet og forutsigbarhet kan bedriften planlegge i et 100-års perspektiv. Denne langsiktigheten kan forsvare store investeringer i for eksempel transportbånd, og langsiktigheten vil være med å forsvare den investeringen som allerede er gjort i kai og utskipningsanlegg.

Lønnsomme mineralbedrifter gir økt verdiskaping og arbeidsplasser, - og arbeidsplasser trenger vi i Verdal.

Anne Grete Valbekmo, varaordfører og leder utvalg plan og samfunn

Karl Bernhard Hoel, gruppeleder Verdal Senterparti