Sp og kalken i Tromsdalen: – Et ubegripelig syn på samfunnsnytte

Dersom det om 50 år skulle komme dokumentasjon på økt behov for kalk, så får det bli en diskusjon som våre barn og barnebarn må ta, basert på deres verdier og behov, mener innsenderne.  Foto: Roger M. Svendsen

Debatt

I diskusjonen om Tromsdalen finner Sp-politikere at den potensielle økonomiske verdien til mineralet kalk trumfer alle andre verdier.

I innlegg i Innherred 9. juni forsøkte SP-politikerne Anne Grete Valbekmo (varaordfører) og Karl Bernhard Hoel (gruppeleder) å gi en balansert framstilling av forslaget til ny arealplan for Tromsdalen. Dessverre fikk dreiepunktet en upresis formulering: Disse negative virkningene må vektes opp mot samfunnsnytten en slik mineralressurs har.


Nei, det er ikke nytten av en slik mineralressurs som skal vurderes. Vi er alle enige i at kalk er en viktig bergart for mange samfunnskritiske prosesser. Helt konkret; det som skal vurderes er samfunnsnytten av detaljregulering Tromsdalen. Denne planen øker tilgjengelig ressursmengde fra 72 millioner tonn (0-alternativet, Norconsult 2012) til omlag èn milliard tonn kalkstein. Det er en økning på 1300 %.

Til sammenligning så melder Direktoratet for mineralforvaltning at det i 2018 ble solgt totalt 5,7 millioner tonn stein fra tilsammen 17 kalksteingruver i Norge. Det var en nedgang på 2 % fra året før. Tall hos Miljødirektoratet viser at produksjonen til Verdalskalk var 1,25 millioner tonn i 2019. Det var en nedgang på 12 % fra året før. Den største kunden – sementfabrikken i Brevik – forbruker tilsammen 1,5 millioner tonn kalkstein per år.


Det realistiske årlige salget fra Tromsdalen blir altså i beste fall noen svært få promiller av ressursmengden i den foreslåtte gruva. Her er det åpenbart ikke samsvar mellom dimensjonene i markedet og ressursene som stilles til disposisjon for utbygger. At kalkstein er et nyttig mineral er ikke et relevant argument for unødvendig store naturinngrep!

Valbekmo og Hoel ramset opp kalkholdige nytteprodukt. De kunne heller spørre: Hvor mye kalkstein trenger vi til gummiproduksjon, bekjempelse av lakselus og desinfeksjon av fjøs? Hvis planen ikke blir vedtatt, risikerer vi da mangel på kalk til drikkevannsbehandling? Er det utfordrende å skaffe de mineralene som trengs til landbrukskalk?

Bortsett fra lister over nyttige kalkprodukt så er det i plan-utredningene lite konkret å finne om forholdet mellom tromsdalskalk og aktuelle ferdigprodukt. Forklaringene om at kvalitetsvariasjoner gir større arealbehov mister troverdighet i møte med de enorme plandimensjonene. Selve dagbruddet foreslås utvidet med 300 %. Hvordan har en kommet fram til at utvidelsen trenger å være akkurat så stor?


Valbekmo og Hoel hevdet at planen betyr at arbeidsplasser får trygghet og at det på sikt kan skapes flere. Planforslaget innebærer at detaljreguleringen øker fra ca. 800 daa til ca. 4500 daa. Vi vet at selv uten ny regulering så kan eksisterende gruve drives i mange tiår – selv med økende produksjon. Hvordan kan da arealøkning styrke sysselsettinga? Hvorfor må økningen være så enorm? Det svarer ikke planen på. Det er i det hele tatt svært uklart hvordan planforslaget skal kunne trygge arbeidsplasser. Dersom det om 50 år skulle komme dokumentasjon på økt behov for kalk, så får det bli en diskusjon som våre barn og barnebarn må ta, basert på deres verdier og behov.


Derimot oppsummerte Valbekmo og Hoel de negative virkningene på en forbilledlig måte. Naturvernforbundet er særlig bekymret for biologisk mangfold, friluftsliv, matproduksjon, kulturlandskap og klimautslipp. Dette har også samfunnsnytte! Påstanden om at detaljreguleringen blir positiv for lokalsamfunnet er udokumentert og forslaget bør avvises av kommunestyret.

Naturvernforbundet i Trøndelag

Magne Vågsland, leder

Ellen Andersson, styremedlem

Mads Løkeland-Stai, styremedlem

Gunnar Gustad, kontaktperson i Verdal.