Debatt

– Stiklestad Nasjonale Kultursenter har mislyktes fra starten av

Vilgunn Øwre Haga.  Foto: Privat

Debatt

Innlegg: Vi må snakke om Stiklestad

La det være klinkende klart: Det er ingen som bestrider Stiklestads posisjon som sentrum for nasjonsbyggingen.

Debatten raser igjen, drøyt et halvår etter at Stiklestad Nasjonale Kultursenter uttalte at de ikke ønsket å sette opp Spelet om Heilag Olav hvert år.

Ingen har bestridt Stiklestads posisjon

Denne gangen er det ikke Spelet, med stedet Stiklestad, det stormer rundt. Det startet med et forslag om å dele opp hele, og selge deler av, virksomheten på Stiklestad. Siden har debatten blåst dit hen at slaget, av uforståelige grunner, står mellom dem som ser på Stiklestad som arnestedet for vår nasjon, og de som ikke ser sånn på det. Problemet er bare at det er ingen som har sagt noe som bestrider Stiklestads posisjon. Det er ikke dét som er grunnen til at det foreslås å frata Stiklestad Nasjonale Kultursenter mye av det de driver med. Det er vel heller sånn at en del føler seg truffet, og frykter at forslaget kan føre til et endelig punktum for SNK.

Vi er nødt til å snakke om hva som har skjedd på Stiklestad siden kulturhuset ble bygd og Stiklestad Nasjonale Kultursenter så dagens lys; for dette handler om ansvaret, eller fraværet av dette, for å formidle Olavsarven til hele landet. For det har vi knapt sett noe til i det hele tatt. Det er derfor det stilles spørsmålstegn ved SNKs posisjon framover mot 2030.

Mislyktes fra starten av

Det er tydelig at mange er redde for at ved å gjøre om på strukturen på Stiklestad, er det Trondheim som blir vinneren. Dessverre har Trondheim allerede vunnet kampen om Olsok-publikummet. Etter min mening har SNK helt fra starten mislyktes fullstendig med det mandatet de fikk fra Stortinget i 1995: Å formidle Olavsarven.

Det er som om SNK har famlet i blinde gjennom hele sin eksistens. Er ikke oppdraget tydelig nok? Vet ikke SNK hva Olavsarven er, eller vet de ikke hvordan en skal kunne tolke den?

Sett bort fra Spelet er det bare Murgangen som formidler noe som relaterer til Olavsarven. Utstillingen var fryktelig spennende for ei lita jente på fem år, men 22 år senere framstår den mer som ei trist, og ærlig talt provoserende, påminnelse om hvor lite fokus SNK har på sitt oppdrag. Når en tar bort Murgangen og Spelet har det vært, og er, forsvinnende lite Olavs-formidling på Stiklestad.

For fritt for regissørene

Årsaken til den dramatiske publikumsnedgangen på Spelet forklares med at stykket trenger fornying. Jeg tror det handler mer om at regissører har fått gjøre akkurat hva de har lystet, både med Okkenhaugs musikk og Gullvågs manus.

SNK slapp tøylene helt i 2003, og siden har regissører fått bruke så mye penger de bare vil, på funksjoner som jeg personlig ser som helt unødvendige, men som like fullt koster mye penger. Dette økonomiske frislippet har gjort Spelet dyrere å produsere for hvert år. Kvaliteten har dessverre ikke gått opp; min personlige mening, som jeg mener reflekteres i det faktum at det knapt er publikum igjen. Nå er ambisjonen for 2021 å ha 6000 publikummere totalt. Det er langt fra ambisiøst nok.

Kjernepublikummet må kjenne det igjen

Publikum svikter altså år etter år, selv om avisene gir femmere og seksere på terningen. Kanskje det er på tide å sette opp noe kjernepublikummet kjenner igjen? Har SNK glemt at det er nettopp dette publikummet, og deres mødre, fedre, og besteforeldre som bygget opp Stiklestad, og som gjorde det mulig å sette opp Spelet helt fra starten?

Både Stemneplassen, Folkemuseet og Hærmannshuset ble bygd av frivillige fra området rundt. Folk som virkelig ønsket å løfte fram Stiklestad og Spelet. Det er jo også derfor det er så stort å få være frivillig under Olsokdagene: en tar del i noe som har gått i arv. Hvis frivilligheten ikke blir tatt på alvor og føler seg overkjørt, er det veldig alvorlig.

Mer enn Spelet og 1000-årsjubileet

Det er like trist hvert år å se hvor få biler som står på parkeringen på Stiklestad når Olsokdagene er overstått. Dette stedet fortjener å yre av liv hver eneste måned; det har potensiale til det også. Som én av mange mennesker som er glade i Stiklestad blir jeg både lei meg og oppgitt når det er tomt der nesten hele året. Som historieinteressert med en viss forankring på Stiklestad blir jeg slått i bakken av at det er så lite å se og lese om stedet Stiklestad, om Helgenkongen, samfunnet på Innherred anno 1030, og så videre.

Det er kritisk at det hele tiden er 1000-årsjubileet det blir snakket om. Hva med etter 2030? Hva med NÅ?

Er det så sikkert at det er SNK som er best skikket til å forvalte museet? Olavsarven? Spelet?

Det fortjener i hvert fall en debatt.

Vilgunn Øwre Haga