Dagens leder

Slik går det når regnearket er det eneste arket som styrer

Regnearkene ga svaret. Det var lønnsomt å legge ned Skogn, Åsen og Breidablikktunet, og erstatte sykeheimsplassene med omsorgsleiligheter. Historiens dom ble annerledes. 

Debatt

For seks-sju år siden vedtok de folkevalgte i Levanger store endringer innenfor helse- og omsorgssektoren. Å erstatte sykeheimsplasser med omsorgsboliger var den største endringen. Den ble beskrevet som nødvendig om kommunen skulle klare de store omstillingene de sto overfor. Det var slik de skulle ruste seg for å møte utviklingen som de den gang sa ville komme fra 2020.


Nå står vi i 2020, og jeg er tilbake fra en orientering i driftskomiteen i Levanger. Det interne utvalget som har evaluert hvorfor det har gått som det har gått innenfor helse- og omsorg i Levanger har levert noen av sine konklusjoner. Det er svært dyster lesing for de som hadde ansvaret for denne omleggingen. Et av utvalgets viktigste funn er tilnærmet slakt av sine forgjengere.

Se hva de skriver. Jeg har gjennom årene skrevet utallige lederkommentarer om den omstridte omleggingen i Levanger. Jeg tror aldri jeg har skrevet det før, men i samtaler med folk har jeg sagt det slik (litt på spissen) at det eneste arket som har vært styrende i denne prosessen har vært regnearket. De faglige begrunnelsene for omleggingen har vært syltynne, etter min mening. I går ble dette langt på veg bekreftet av utvalget som har sett på det som har skjedd.


«Utvalget vurderer at det er sannsynlig at fokuset på økonomi gjennom OU-prosessen i 2012 kan ha vært avgjørende da politikerne tok valg om endring fra institusjon- til HDO-plasser. Videre ser utvalget at sakspapirene fra beslutning om endringer fra institusjon til HDO-plasser at både økonomi, tjenesteinnhold og individuelle vedtak på daværende tidspunkt ikke ble tilstrekkelig belyst til politikerne.»

Dette er rene ord for pengene. Stort klarer kan det ikke sies at vedtakene som ble gjort var for dårlig fundert i det faglige, men at heller ikke de økonomiske regnestykkene holdt mål. Evalueringsrapporten, som ikke blir ferdigstilt før senere i høst, framstår som lite oppbyggelig lesning for dem som satt med faglig og politisk ansvar for omleggingen i 2013 og 2014. Den inneholder også svært liten trøst for de som sitter med det samme ansvaret i dag.

Tordner mot «molbovedtak»

Hva skal vi med enda et nytt internutvalg?


Vegen ut av uføret som er skapt er både lang og kronglete. Utfordringene på helse- og omsorgsområdet har bare vokst seg større som årene har gått. Antallet brukere har vokst og vil fortsette å vokse, så etterspørselen etter gode kommunale tjenester vil bare øke i årene som kommer. Samtidig beskrives dagens kommuneøkonomi til å være tilnærmet på bristepunktet. Det er en lang veg fram til mål, og skal en ha håp om å komme seg dit trengs det helt andre verktøy og ferdigheter enn å sette inn tall og lage beregninger i et regneark.

(Lederkommentar i Innherred 18. juni 2020)