Norge ville nok blitt Norge selv uten slaget på Stiklestad. Men, hvem bryr seg om Olavsarven?

Logobilde Erling Bergh 

Debatt

I Innherred 13.06 har Vilgunn Øwre Haga et interessant debattinnlegg om Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Jeg er for det meste enig i det hun skriver, også når hun undrer seg over de som har lest rapporten ”Med fortiden inn i fremtiden” som et angrep på Stiklestads posisjon. Det står nemlig ingen ting i rapporten som bestrider den.


Men hva består egentlig Stiklestads posisjon i?

Jeg bestrider slett ikke at Stiklestad har spilt en rolle i nasjonsbyggingen. Men da mer som virkningen av en myte enn som av et materielt slag/slagsted. For øvrig en myte som først og fremst ble skapt i Nidaros, hvor den senere ble brukt i kirkas kristning og maktetablering her til lands. Tilsvarende skjedde imidlertid i hele Europa, så ikke noe av dette sto og falt med slaget på Stiklestad, slik man kan få inntrykk av fra enkelte debattinnlegg. Og Norge ville nok blitt Norge selv uten slaget på Stiklestad. Harald Hårfagre hadde gjort grunnarbeidet allerede 150 år tidligere.

Myten om Stiklestad og Olav den Hellige bidro utvilsomt til oppfatninger og handlingsmønstre som hadde reell betydning i Norges katolske middelalder. Men dette er svært lenge siden, og tro på helgener og deres mirakler er for lengst ute av det norske folks tankeverden. Det som står igjen er noe halvt restmytisk, en idé om at Norge som nasjon – i politisk forstand - ble grunnlagt i slaget på Stiklestad. Det var det vi lærte da jeg gikk på skolen, uten at vi helt skjønte sammenhengen. Det var enklere med Hafrsfjord og Eidsvold.

Olavsarven er det begrepet som skal favne alt det faktiske, oppdiktede og mytiske knyttet til Olav Haraldsson, samt virkningshistorien av dette. Det er – slik jeg oppfatter det - rimelig omfattende, komplisert og diffust, og dessuten lite relevant i vår tid. I rapporten ”Med fortiden inn i fremtiden” (side 30) forsøker man å klargjøre begrepet og relatere det til SNK´s oppdrag, uten at det hjelper særlig, synes jeg. Og SNK bør nok passe seg for å bli så innvevd i Olavsarven at man ender med å snakke mer om Trondheim/Nidaros enn om Stiklestad. Kanskje bør SNK overlate hovedansvaret for Olavsarven til Trondheim, som har vært sentrum for den, og heller satse på å løfte fram ulike sider ved slaget og slagstedet på Stiklestad? Fysisk så vel som digitalt.

Men nå er det altså den faglig sprikende Olavsarven SNK er gitt i oppdrag å forvalte. Og da er Vilgunn Øwre Haga provosert over hvor lite fokus SNK synes å ha på oppdraget. Jeg har også undret meg over dette, og faktisk lurt på om de som har ansvaret i det hele tatt bryr seg om Olavsarven.

Denne undringen melder seg ikke minst når jeg går inn på hjemmesiden til SNK, som er senterets ansikt utad. Olavs­arven er ikke en gang nevnt på hovedsiden. Jeg må klikke meg videre før jeg finner tre helt korte leksikonaktige artikler om Olav Haraldsson, Slaget på Stiklestad og Olav den Hellige. Men det er alt. Wikipedia går SNK en høy gang. Hvem skal bry seg om Olavsarven når ikke en gang SNK synes å gjøre det? Kanskje er det slik fordi Spelet er den desiderte hovedattraksjonen på Stiklestad, og derfor – rettmessig - får det meste av oppmerksomheten og entusiasmen? Dvs at man bærer havre til en død hest dersom det ender med et SNK som kun har Olavsarven som hovedoppdrag?

Innleggsforfatteren synes det er forvirrende når den nasjonale merkevaren sløses bort ved å tildele tittelen «Stiklestadprofil» og «Stiklestadkunstner» til personer som ikke har noen som helst seriøs forbindelse til verken Stiklestad eller Olavsarven.Else Kåss Furuseth var Stiklestadprofil i 2019.   Foto: Håkon Bjørngård

Hjemmesiden illustrerer for øvrig veldig godt det som rapporten ”Med fortiden inn i fremtiden” med rette påpeker, nemlig at det er behov for å skille det museumsrettede og det opp­levelses-/reise­livs­rettede på Stiklestad. Dagens hjemmeside og aktiviteter gir mildt sagt lite inn­trykk av å tilhøre et nasjonalt senter for stedet hvor nasjonen angivelig ble grunnlagt. Se selv! Hva framstår SNK som på sin hjemmeside? Forvirringen blir ikke mindre av at den nasjonale merkevaren sløses bort ved å tildele tittelen ”Stiklestadprofil” og ”Stiklestadkunstner” til personer som ikke har noen som helst seriøs forbindelse til verken Stiklestad eller Olavsarven. Hva er idéen? Hvor har eierne vært?

Det er ikke bare behov for organisatorisk opprydding på Stiklestad. Minst like viktig er det å etablere et seriøst og relevant idégrunnlag for virksomheten utenom det som har med Spelet å gjøre.

Jeg har allerede nevnt dette med å sette slaget og slagstedet på Stiklestad i fokus. Tidligere har jeg også argumentert for å gripe fatt i temaet nasjon, nasjonale myter og nasjonalisme, - på godt og ondt. Slagstedet på Stiklestad er tross alt kanskje det nærmeste vi kommer et sted med urnasjonal symbolsk aura i Norge. Bjørnson brukte stedet i sin nasjonale mobilisering forut for 1905. Quisling brukte det tilsvarende under 2. verdenskrig. I en slik sammenheng vil både den omdiskuterte støtta og nærheten til Falstad kunne gi interessante bidrag. Og temaet burde absolutt være aktuelt og relevant i dagens verden.

Erling Bergh