Innlegg

Bevaring av skogen kan være kommunedirektørens gave til neste generasjon

Sannheten er vel at skogen trolig brukes mer av andre nessebygg enn beboerne i Kjønstadmarka, hvor mange ikke fikk et forhold til skogen før de selv flyttet dit, mener innsenderen.  Foto: Jørgen Hjelmsøy

Debatt

Den omtalte skogen i Kjønstadmarka ble ikke oppfunnet eller oppdaget da kommunen begynte å bygge boliger der. Gravhauger og husmannsplasser som ligger inne i skogen, samt navnene som er risset inn i Skrivarberget, vitner om at skogen har vært av betydning for generasjoner av levangsbygg.


Noen har forsøkt å skape et bilde av at skogen nå blir forsøkt bevart for at beboerne i Kjønstadmarka 1 og 2 ikke vil ha flere naboer. At de vil ha skogen for seg selv. Sannheten er vel at skogen trolig brukes mer av andre nessebygg enn beboerne i Kjønstadmarka, hvor mange ikke fikk et forhold til skogen før de selv flyttet dit. Det er mange som, gjennom å ha gått på Gjemble barnehage, har vokst opp og fått et forhold til skogen, til fugle- og dyrelivet, til froskedammen, og som i voksen alder tar med sine barn dit, eller som drar på sykkeltur der når ungene er lagt om kvelden. Skogen dekker behovet for armslag og rekreasjon for flere generasjoner.


Når kommunalsjef Trude Nøst i et innlegg påpeker at det i områdeplanen er satt igjen 55 dekar med skog, ville det vært hyggelig om Nøst også tok med i sin beskrivelse hvor stor andel av den gjenværende skogen som ville bestå av skråninger, for ikke å si stup, som aldri vil kunne brukes som friluftsområde for allmennheten. Vi ble derfor glad da Nøst takket ja til å bli med på befaring, så hun fikk se det med egne øyne. Dersom skogen blir utbygd i henhold til planen, vil det gjenværende området på toppen framstå som en park, ikke som en skog. Bak den etablerte gapahuken er det som tidligere påpekt bare noen få meter til områdeplanens byggeområde.


Både Nøst og enkelte andre har påpekt at kommunen har pådratt seg kostnader knyttet til Kjønstadmarka 4, som et argument for at det er for sent å snu. Ifølge Nøst har man investert i vann- og avløpsanlegg, hvor man også har beregnet at det skulle bygges boliger i et fjerde byggetrinn. Vann- og avløpsinvesteringer dekkes vel normalt inn gjennom selvkostprinsippet, så det er ikke noe kommuneøkonomien trenger å blø for. Om det så er holdt igjen noen kroner fra vegen til Kjønstadmarka 2 og 3, som skulle belastes boligkjøpere i Kjønstadmarka 4, er det vel ikke det som sender Levanger kommune utenfor det økonomiske stupet.


Vi skal heller ikke lenger tilbake enn til november i fjor for å finne en annen sak hvor Levanger kommune brukte penger på et utbyggingsprosjekt som ble lagt på is. 2,5 millioner kroner ble brukt på å prosjektere en håndfull boliger i Markabygda, som kommunen til slutt mente det ville være feil å legge ut i markedet. Som tomteansvarlig Marit Glæstad Sølvberg i kommunen påpekte under den nevnte befaringen nylig, gjenstår det også en tomt for leiligheter i Kjønstadmarka 1. Burde ikke politikerne være opptatt av å bygge ut de etablerte feltene, før man går videre til neste? Utbygging av Kjønstadmarka 4 handler derfor ikke om økonomi, men om politiske prioriteringer. Og om hvilke verdier man som kommune og politikere ønsker å stå for.

Kommunedirektør Ola Stene har vært aktiv på Facebook etter at Kjønstadmarka 4 kom i spill. Han peker i et innlegg på at det er god plass på Nesset, og at Kjønstadmarka er et perfekt alternativ til å bygge ned dyrkamark. Det er plass til både hus og hage og friområder, framholder han i ett av sine innlegg. «Det er viktig at vi som er etablert også ønsker neste generasjon velkommen», skriver han. Argumentet er imidlertid stikk i strid med de opplysninger hans kommunalsjef Nøst skrev i et innlegg i både Trønder-Avisa og Innherred et par dager tidligere, og som Nøst understreket da hun var på befaring for en uke siden.


Nøst viser til at Kjønstadmarka-utbyggingene har dreid bort fra eneboliger i Kjønstadmarka 1 og 2, til å bli mer konsentrert bebyggelse i Kjønstadmarka 3. Her blir det ganske snart utbygging av 155 boenheter, hvorav de fleste blir leiligheter. Dette blir ytterligere forsterket i Kjønstadmarka 4, sier Nøst. Dette kommer av at fylkesmannen krever at det verdifulle området utbygges med minimum 2,5 boenheter per dekar. Men helst 3,0. Da blir det ikke akkurat hus og hage og friområder, slik Stene feilaktig hevder.


Da er det et relevant spørsmål om ikke havna og Moan er mer egnet for den typen utbygging av leiligheter og konsentrert bebyggelse. Her er det tross alt planlagt flere hundre nye leiligheter og høyhus, som også vil ha nærhet til sjø, utsikt og kveldssol.

Da kan nye generasjoner, som er på full fart inn i de mange eneboligene som ble bygget på Nesset på 1970- og 1980-tallet, også få nyte kveldsturer i skogen på toppen av Kjønstadmarka, slik generasjoner før dem har gjort. Det kunne jo vært en fin gave fra kommunedirektøren før han går av. Men det er til syvende og sist et politisk valg.

For Aksjonen Bevar skogen i Kjønstadmarka

Leif H. Brækkan