Dagens leder:

De fyller det grønne skiftet med handling

Biokraft AS mottar flere millioner i støtte fra Enova og skal nå forsyne Hurtigruten med drivstoff. Fra venstre: Nils Kristian Nakstad (Enova), Håvard Wollan (Biokraft AS), Sveinung Rotevatn (klima- og miljøminister) og Marianne Langvik (Biokraft AS). Foto: Isak Egge Brønseth 

Debatt

Jeg liker folk med vyer og som utbasunerer dem uten å rødme. Ingen lokalt hadde så veldige kunnskaper om produksjon og bruk av biogass da gründerne bak Biokraft begynte å fabulere om sine planer på Fibortgangen for adskillige år siden. Det gikk smått i begynnelsen. Dette var nytt for flere enn dem selv. Det politiske miljøet, som også den gangen var opptatt av grønne verdier, falt ikke umiddelbart for ideene. Alt måtte mekkes på plass, både det tekniske, det politiske og det økonomiske.

Nå har tankene utenfor avispapirfabrikken stått der en stund. Vi har vent oss til synet av dem, og fått mer forståelse av hva dette dreier seg om. Den flytende biogassen som produseres av avfall fra Norske Skog og oppdrettsnæringa brukes som brensel i busser og lastebiler. Den har allerede spart moder jord for adskillige tonn med CO₂-utslipp. Nå utvides anlegget fordi Biokraft har fått en storavtale og skal levere biogass som drivstoff til Hurtigrutens skipsflåte.


Tirsdag var miljøvernminister Sveinung Rotevatn på plass på Skogn for å fortelle om tilskuddet på nesten 50 millioner kroner fra Enova til Biokraft AS. Tilskuddet gjør det mulig å investere i en dobling av produksjonen. Dermed vil anlegget enda i en god stund beholde posisjon som verdens største biogassfabrikk. Men det varer nok ikke evig. Og det er her jeg kommer til framtidsvyene som Håvard Wollan i Biokraft AS delte med oss på tirsdag: – Vi tror at sysselsettingspotensialet i det vi holder på med er høyt og kan gi over tjue tusen industriarbeidsplasser på sikt, sa Biokraft-direktøren.


Det er friskt sagt, ja nesten freidig vil vel noen hevde, når vi vet at Biokraft i dag har tjue ansatte, noe som vil øke en del når produksjonen når skal fordobles. Om spådommene har realisme i seg er tjue tusen industriarbeidsplasser et formidabelt tall. Oljenæringa, for eksempel, har vel det doble om vi tar med dem som jobber direkte med utvinning av olje og gass, og de som er ansatt innenfor verft og verkstedindustrien. Selv om Håvard Wollan skulle bomme med noen tusen arbeidsplasser, snakker vi om en næring med et voldsomt vekstpotensial.


I den forbindelse skal vi glede oss over at arnestedet ligger her. Men viktigere er det at vi sørger for arealer og rammebetingelser som gir denne industrien muligheten til å vokse i vår midte.

(Lederkommentar i Innherred 4. juli 2020)