Etter Bolsonaro: Coronaen er ikke noe som løser seg opp i en happy ending.

Brasils president Jair Bolsonaro i morgenbønn sammen med en religiøs gruppe som sørger over de som har dødd av koronaviruset..  Foto: AP Photo/Eraldo Peres

Debatt

– Tenk deg til suksess, nå dine mål med effektiv NLP og psykologi, skriver psykologen Sigurd Stubsjøen i sin bok og skal ha 336 kroner for det, pluss porto. Mennesket er hva det ikke er, som Jean Paul Sartre sa det. Det finnes derfor en rekke slike bøker som vil ha oss til å tro at dersom vi får del i forfatterens innsikt og tanker så vil det gå oss bra og vi vil leve lenge i landet. Ingen av dem innbefatter andre enn oss selv. Jeg fornemmer at husmannssønnen Alf Prøysen ville ha litt av hvert å kviskre i øret til Sigurd Stubsjøen. I visa Ungkarssorg viser Prøysen at selve premisset for en slik tankegang er feil. -Det nytter deg æiller å filosofere, på åffer et kvinnfolk tæk ændre enn deg. Men er du litt hælvrar og går att å hangler. Og fremdeles trur det er´n sykkel du mangler. Så kæn du få kjøft en ta meg!

Terje Carlsen er skribent, bosatt i Levanger. 

Filosofen Dany-Robert Dufour peker i boken «The Art of Shrinking Heads» (2008), altså kunsten å krympe hjerner, på at nyliberalismen er i ferd med å skape en ny subjektsform, en subjektform der selvet bor i en verden for seg selv, slik Henrik Ibsen kanskje ville kalt det. En god stund har vi nemlig blitt innbilt at vi kan tenke oss frisk fra all verdens jammer. Det er selve grunnfjellet i kognitiv terapi.: Altså du er hva du tenker. Det blir som da Ronald Reagan ble konfrontert av en sovjetisk statsleder om at det var mye like fattigdom i USA som i Sovjetunionen, hvorpå presidenten repliserte omtrent slik:-Men hos oss har folk valgt det selv.

Den mennesketypen som Reagan malte frem er altså et individ som er sin egen bedrift og «som ikke minst har seg selv som bedrift». Her dannes ifølge Arild Utaker(2005) grunnlaget for det strategisk tenkende og rasjonelt handlende individ, det man på fint kaller homo economicus. Think Big: Make It Happen in Business and Life, som det heter på omslaget av en bok som kom i 2008, med og av Donald Trump. Og mens Trump fortsetter å tenke stort, faller USA fra hverandre. Fortellinger med konflikt som løser seg opp i en happy ending appellerer imidlertid sterkt til den menneskelige psyke. Det er der den moderne pasienten blir sin egen helseminister som Dagfinn Høybråten og Jonas Gahr Støre så protestantisk vile ha uttrykt det.

Coronaen åpner imidlertid også for en annen fortelling, nemlig at sykdomsbyrden avhenger av hvor i det sosiale hierarkiet du befinner deg. Folk i de overfylte blikkskurene i Manila og i favealen i Rio og Belo Horizonte har nødvendigvis noe mindre forutsetninger for å holde avstand og derfor til å unnslippe viruset enn de som bor i romlige boliger på beste vestkant Men noe rettferdighet i verden er det allikevel, innvender du og peker på at president Jair Bolsonaro i Brasil også har fått Corona. Det er bare et men ved det: Jair Bolsonaro blir ikke lagt inn på et kommunalt lasarett, han slipper å slåss om respiratoren, fordi han kan betale depositumet. Det gjør også den sure kremen av republikanerne i Nord Amerika som har hatt som politisk program ikke å bruke maske på massemøter.

Men for de fleste av oss er dette livsfarlig. Bare tenk på Steinrøysa neri bakken. -Jeg blistre og sang og så mot det blå, synger han og håpet er lysegrønt. Men på slutten av visa oppsummerer Prøysen hvordan skjebnen aldri slipper taket i oss: -Og da jeg vart edru vakne jeg att, i steinrøysa neri bakken.

Den nylig avdøde stjerneforfatteren Elisabeth Wurtzel som ble mest kjent for boken, Prozac Nation (2000), oppsummerer det på denne måten: «(…)På flyet tenker jeg at det er meningen jeg skal få en slags innsikt. Noe om meningen med livet, om å danse når man møter motgang, om å streve og holde ut og lykkes. Ja, tenker jeg, når som helst nå, før vi lander på rullebanen i Logan, vil innsikten komme. Klarhet. Sannheten vil frigjøre meg, og alt det der. Selvsagt skjer det aldri det. Årevis med terapi, og det skjer ikke. Psykotropiske medikamenter, og det skjer ikke. Moren min blir slått ned rett nede i gaten der vi bor, og det skjer ikke. Det er problemet med virkeligheten, det er terapiens feilslutning: Den forutsetter at du vil få en rekke åpenbaringer, eller kanskje bare en liten en, og så vil ulike sannheter komme til å forandre livet ditt helt. Den antar at innsikt er den forvandlende kraft(…)».

Et slikt budskap er selvsagt vondt å svelge. For vi suges unektelig til fortellinger med konflikt som løser seg opp i en happy ending appellerer til den menneskelige psyke. Det er derfor charter-Svein lykkes å innbille folk en masse om at Collagen+ har reddet livet hans selv om det er mange ganger så mye Collagen+ i tilbudskotelletene til svigers.

Aristoteles innførte begrepet khatarsis i Poetikken og snakker om den renselse tragedien vekker hos tilskuerne når problemene går i oppløsning. Som når doktor John Nash i storfilmen, A beautiful Mind, sier henvendt til sin kjære i Nobel-høytidelige Stockholm : It is only in the mysterious equations of love that any logic or reasons can be found. I am only here tonight because of you. You are the only reason I am. You are all my reasons.

Nash viktige bidrag til spillteorien er beviset for eksistensen av likevekt. Men spillteorien og likevekten fordrer at vi er rasjonelle, altså verdimaksimerende i vår atferd. Det er vi ikke alltid. Det kalles det menneskelige paradoks. Og er vi ikke rasjonelle, sprenges spillteorien. Slik den gjør når hovedpersonen i Steinrøysa neri bakken våkner nettopp i Steinrøysa neri bakken tross sine gode intensjoner tidligere på kvelden. For hva hjelper det å ha navbrems og bjelle og hatten på snei når jinta ser ned og sier nei.

Denne erkjennelsen tvinger seg nu frem i skyggen av Coronaen, og den gjør oss urolig. For sånn er vi ikke vant til å tenke her i Vesten. Men for min kone som er fra den tredje verden er ikke dette noe fremmed.

Terje Carlsen