Dagens leder: Vi må framsnakke de som så gjerne vil.

Noen av dem som står bak Bakgårdsfestivalen 2020. Thomas Selseth, Levanger Vel, Børge Solbakk, Hege Ovesen og Karin Nordaune Arentz fra Åsen Bygdetun, Anette Lian, Skogn Forum og Tove Nordgaard, Levanger By- og bygdelab.  Foto: Erlend Aune

Debatt

En liten minifestival pågår nå i Levanger. Bakgårdsfestivalen var planlagt til å bli noe langt større enn det et lite antall publikum har fått med seg de siste dagene. Da koronasituasjonen truet med å avlyse det hele, valgte arrangørene å minimalisere. De kaller det et vorspiel til 2021, og det ser da ut til å ha gått svært så bra om vi skal dømme ut fra publikums reaksjoner. De som har fått sjansen er over seg av begeistring. Både over det som er servert fra scenen og omgivelsene det er framført i.

Roger Rein er ansvarlig redaktør i Innherred. 

Mange er kjent med at jeg har en fot innenfor en av bakgårdene og etablissementene som samarbeider med festivalen. Av fare for at noen bruker det mot meg at det er min egen kake jeg meler, tar jeg sjansen på å framsnakke ildsjelene bak Bakgårdsfestivalen. Det synes jeg de ærlig fortjener.


Denne nye festivalen har sitt utspring i Levanger Vel. Der kom det inn ungt frisk blod med masse pågangsmot for noen få år siden. Med pågangsmot og idealisme har de tatt rollen sin på alvor. Levanger Vel har i veldig mange år stått for den attraktive torgfesten i tilknytning til sommermartnan. Den ble et fundament da ideen om å gjøre noe annerledes og større ble født. Velforeningen, med sin entusiastiske leder Thomas Selseth i spissen, våget å satse og kastet seg ut i det.


Må heies fram. Vi som er glad i Levanger skal takke dem for det. Selv om alle synes å være enig om at trehusbyen har et potensial, er det ikke alle av oss som er i stand til å trykke på de rette knapper for å utløse det. Her har vi å gjøre med en gjeng som tror at det å mikse byens attraksjoner med kultur og opplevelser i vid forstand kan være en resept for å komme videre. Det jeg har sett av gjennomføringsevne og tanker om vegen videre, gjør meg optimistisk på deres vegne. Selvsagt er det et sjansespill å satse på en musikkfestival. Det har andre fått smertelig erfare. Men det er også nok av eksempler på at det er mulig å lykkes, å legge stein på stein og få det til.


Derfor er det så viktig å framsnakke de som tar initiativ, de som i disse dager er rundt i byens bakgårder seint og tidlig for å rigge opp og rigge ned, og som samtidig diskutere med den som vil om vegen videre for Bakgårdsfestivalen. Vi kan få det til i Levanger også. Om viljen og de rette folkene er til stede. Og vi andre bygger dem opp, istedenfor å rive dem ned.

(Lederkommentar i Innherred 1. august 2020)