Feiringen av Olsok var trolig årsaken til det store syfilis-utbruddet

Byline bilde kronikk. Terje Carlsen 

Debatt

Pilegrimsbyen Trondheim var trolig syfilisbyen i Norge på 1500-tallet. Feiringen av Olsok var trolig årsaken til det.

I Trondheim skal syfilis ha vært meget mer utbredt for 500 år siden. Hvis de 95 skjelettene (ved Olavskirken) som er undersøkt er representative for bybefolkningen i Trondheim, vil det si at kanskje så mye som 20–30 prosent led av syfilis på den tiden. Det er mye. «En slik høy infeksjonsprosent, hvis den er riktig, taler i retning av en endemisk form og viser at syfilis var allment utbredt i samfunnet», skriver Åse Tangerud i Spor nr. 1. 1993.

Kom med oppdagelsen av Amerika. Syfilis som kjønnssykdom var ukjent i Europa før européerne oppdaget Amerika i 1492. I Norge ble den første gang beskrevet i 1518. Sykdommen har blitt forvekslet med andre sykdommer med liknende symptomer, som lepra, psoriasis og kopper. Trondheim hadde en slags posisjon som syfilis-by allerede på 1500-tallet. Det kan ha hatt sammenheng med det store antallet pilegrimer som kom til byen, ifølge professor dr.philos. Jan Brøgger. Svartedauen kan ha akselerert denne utviklingen. Som Sigrid Undset skriver i triologien om Kristin Lavransdatter: «(…)Den som var redd, var døden viss, sa de, og så døvet de sig med svir og drikk, doblet og danset og svermet med kvinner. Selv ærbare bymenns hustruer og ungmøer av de beste slekter løp bort fra hjemme sine i denne onde tid; i selskap med posthusterner turet de i skytningsstuer og taverner mellom de forvillede menn(…)».

Mange kunstnere har fordypet seg i denne kjønnsykdommen. I maleriet «Arv» har Edvard Munch malt en gråtende mor som sitter med sitt døende barn på fanget. Ideen til maleriet fikk Munch da han besøkte et sykehus for syfilissyke i Paris. Kilde: Munch digitalt arkiv  

Økte i Hellige år. Hellige år skapte altså høykonjunkturer for herberger og lettsindig omgang, likeens de kommunale badehusene i den norske senmiddelalderen. På slutten av attenhundretallet var det bare veneriske sykdommer som krevde gratis behandling. Fordi det rammet amtene økonomisk der syfilis var mest utbredt, kom også syfilis til å bli en skambelagt sykdom. Jan Brøgger (2002) forteller i boken, Epidemier, at leger i Sverige lot seg bestikke til å oppgi en annen dødsårsak enn syfilis. Dersom legen diagnostiserte pasienten som sinnssyk, slapp dessuten amtet utgiftene og de statlige asylene fikk ta dem. Det er grunn til å tro at den lave legetettheten og svak økonomi gjorde at det var en betydelig underdiagnostisering av syfilis i landdistriktene, slik det også var med spanskesyken i 1918.På Innherred dominerte syfilisen i Levanger-området, i Namdalen var det mer spedalskhet. Det ga seg utslag i ulik økonomi ved de to sykehusene, noe vi ennå kan se reminisensene av. En rekke sinnssyke var forøvrig også i privatpleie, blant dem syfilitikere.

Malady of France. Karen Blixen er kanskje den mest kjente syfilitiker ved siden av Nietzsche, som ble sinnssyk allerede som ganske ung, trolig betinget av paralysis generalis. Hun ble visstnok smittet av mannen sin som hadde hatt et uteomekteskapelig forhold. Syfilis er altså en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien, Treponema pallidum. I første stadiet får den smittete sår, vanligvis på kjønnsorganet. I andre stadiet sprer infeksjonen seg til resten av kroppen. Den smittete blir slapp, får feber og kan oppleve håravfall og utslett. Hvis den smittete opplever at sykdommen utvikler seg til stadium tre, kan flere type tilstander utvikle seg. Den mest fryktete er nevrosyfilis. Den gir en form for demens, paralysis generalis, som angriper sentralnervesystemet. Likevel skrev de to store mesterverker som ennå ruver i den kollektive bevisstheten. Også Shakespeare skal ha vært syfilitiker. Flere steder i sine verker nevner han “pox,” altså en slags kopper, “malady of France,” altså den franske syke, the “infinite malady,” and the “hoar leprosy”, som viste hvor god innsikt han hadde i kjønnssykdommens smertelige psykiske og fysiske tortur som en slags spedalskhet. “Shakespeare’s knowledge of syphilis is clinically precise,” sier lege John Ross, forfatter av en studie om Shakespeare, til Science Daily. –En linje I sonett 154, “Love’s fire heats water,” hentyder klart til sviende vannlating, her trolig gonore, en sykdom som på ny vekker bekymringer hos fagfolk med funnene av resistente bakteriestammer.

Pokker til sykdom. Syfilisens plagsomme pox eller pokker som William Shakespeare beskriver i sine sonetter har også gått inn i det norske språket. Utrykket pox er opphav til uttrykket ‘pokker’ og ‘for pokker’. Pokker, eller store pokker er syfilisens primære og sekundære stadiums symptomer, versus små pokker som var Kopper og i senere tid Vannkopper. En av Norges største epidemiologer, Fredrik Grøn, gikk gjennom regnskapene ved Bergen Kongsgaard og fant beviser i en dom for en Beritte Klubbe som hadde gjort seg til «pocke læge» i hansabyen på 1500-tallet (Tidsskrift for Den norske lægeforening 10. 1912. I begynnelsen ble da også syfilisen kalt for pocker. Radesyken, hvorfra begrepet radmager stammer fra, var trolig en variant av Treponema pallidum . Radesyken forsvant på mystisk vis midt på 1800-tallet. Det er ingen sikre beviser på hvorfor. Noen hevder potetene ankomst kan ha bidratt til det. Alt på 1700-tallet forelå det kongelig pålegg om at prestene skulle bidra til opplysningen om den nyttige knoll. At syfilisens gjenkomst hos oss i det 21 århundre skal la seg jage på dør med kostholdsendringer og bønn er å vel for meget å håpe. Som Osvald i Ibsens Gjengangere henger også kjærlighetens entreprenører i dag over avgrunnen i et skjørt spenn, et spenn som folk har måttet finne seg i å balansere på siden pilegrimene inntok Trondheim for mange hundre år siden.

Terje Carlsen

Frilans journalist