Noen strøtanker rundt Jostein Holmens Trump-diagnoser

Debatt

For en vinter eller to siden satt jeg sammen med en kirurg ved et sykehus i Helse Nord-Trøndelag og så skiskyting. Jeg sa til kirurgen at du måtte ha kunnet bli en god skiskytter du som er kirurg, hvorpå han svarer.

-Kirurgien er ikke så presis, man kan godt være litt ustø på hånden, pasientens kropp ordner opp med resten. Jeg får legge til at det er snakk om en anerkjent kirurg som sa dette.

Jostein Holmen er allmennlege og samfunnsmedisiner, like fullt så diagnostiserer han Donald Trump som narsissist og sosiopat i innlegget, Kan vi forstå Trump?, i Innherred 22 august.


Nu er ikke sosiopat noen ordentlig diagnostisk kategori, den rubriseres under Antisocial personality disorder, F60.2, i ICD-10, like fullt blir likevel det litt som da professor Mats Gilbert fjerndiagnostiserte ambulansearbeider Erik Albin Schjenken for rasisme i Oslo i august 2007, fra Tromsø, basert på Dagblad-referater. Ifølge Allan Frances, som forfattet den fjerde revisjonen av Diagnostic and statistical manual of mental disorders, fyller ikke Donald Trump inklusjonskriteriene for narsissistisk personlighetsforstyrrelse. "(...)Most amateur diagnosticians have mislabeled President Trump with the diagnosis of narcissistic personality disorder. I wrote the criteria that define this disorder, and Mr. Trump doesn’t meet them. He may be a world-class narcissist, but this doesn’t make him mentally ill, because he does not suffer from the distress and impairment required to diagnose mental disorder(...)", skriver altså Allan Frances i selveste New York Times, som jo ikke akkurat er noen Trump-avis.

Psykiatrisk diagnostisering er da heller ingen presis vitenskap, det er i stor grad en normativ praksis som etablerer normaliteten gjennom avviket. Eller slik et board member i DSM V uttrykte det: «DSM IV has a label for everyone you might want to treat.» (Gary Greenberg 2014). Problemet med de deskriptive modellene er at de overlater lite til skjønnet, altså til hva som er klinisk betydningsfullt. Transformasjonen fra legens blikk til hans pasientjournal kan da heller aldri bli kongruent. «(…)Ifølge Condillacs logikk, der var klinikkens logiske grundlag, kunne der ikke eksistere en videnskap hvor det synlige og udsigelige var fulstændig kongruente(…)» (Foucault, Michel 1993)

For oss som har flest studiepoeng fra barer og restauranter, også i de liberale stater i USA, der man har møtt virkelige mennesker, noen i fortvilelse, andre opprømt, ble det etterhånden klart at mennesket, uansett politisk avskygning, er et verdimaksimerende vesen, det er altså rasjonelt eller fornuftig i en viss grad. Duer er også verdimaksimerende når de flyr opp i flokk når en hauk nærmer seg, fordi risikoen for den enkelte å bli spist av en hauk da blir mindre (risiko er p=sannsynlighet mulitiplisert med pay off (konsenkvens). Dersom en due flyver sin egen vei alene, er den ikke verdimaksimerende eller rasjonell, fordi den da øker risikoen for å bli tatt av en hauk. Motsatt er hauken rasjonell eller verdimaksimerende når den jakter på den enslige duen fremfor flokken, eller som når noen taster på mobilen mens de snakker med deg, så kommuniserer de nettopp at det foregår noe viktigere et annet sted, derfor velger jeg deg bort. Det betyr ikke at en er narsissist.

For å rydde eventuelle misforståelser om en skjult agenda av veien, rundt min egen person, kan jeg fortelle at jeg som psykiatrisk pasient gjennom mange år er screenet flere ganger ved Psykiatrisk klinikk i Levanger, og at jeg ikke da skal ha hatt en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Derimot er det mye annet galt med meg, jeg har vært dranker, og vel så det, og slitt med depresjoner. Nuvel, nok om det, for dersom løgnaktighet er et inklusjonskriterium for narsissistisk personlighetsforstyrrelse, så gjelder det i høyeste grad også for Trumps motspiller, Joe Biden.

Den aldrende politikeren har påstått å ha blitt forsøkt arrestert under et forsøk på å komme seg inn i fengselet til Nelson Mandela. Det er bare en hake ved den storyen, den er ikke sann. Joe Biden plagierte dessuten en tale av arbeiderpartilederen Neil Kinnock og presenterte den som sin egen. Til overmål påsto at han selv var etterkommer etter gruvearbeidere. Alt dette er feil. Jeg vet det, for jeg er abonnent av New York Times og følger litt med. Nu skal man ikke tro at alt man leser i blader og aviser er sant, men akkurat dette er ikke imøtegått av Bidens folk.

Men for all del, det at Biden lyver beviser ikke at Jostein Holmen tar feil om Trump. Men at Donald Trump ble valgt til president i verdens mektigste nasjon i 2016, handler om at folket ville det slik. Det kalles demokrati. Så kan man like det eller ikke, men man kan liksom ikke bytte ut folket i et demokrati. Så derfor blir resten av sagaen omtrent som i dikterens ord: Det finnes to tragedier i livet; den ene er ikke å få den ens hjerte begjærer. Den andre er å få den.