Hvorfor er E6 så dårlig på Innherred, når vegen sør for Trondheim er så bra?

Hvorfor er E6 så dårlig på Innherred, når vegen sør for Trondheim er så bra, spør lørdagens spaltist. Her fra E6 Skogn.   Foto: Anders Vinje

Debatt

Er det slik at Innherred tar hovedansvar for dyrkajorda, mens kommunene sør for Trondheim bygger ned sin matjord? Jeg var på norgesferie i sommer, og stiller meg noen spørsmål om vei:

Det bygges E6 med autobahn-standard forbi Melhus og sør for Trondheim. Også til Orkanger er veien av veldig god standard. Men på Innherred triller vi fortsatt i 70 kilometer i timen opp Mulelia. Hvorfor er det slik?

Levanger og Verdal har til sammen størst befolkning i Trøndelag utenom Trondheim. Derfor er også trafikken på E6 i Mulelia blant de største utenfor Trondheim. Her kjører det flere biler enn forbi Melhus, og mange flere enn til Orkanger. Men det er Melhus, og E39 til Orkanger, som har ny og fin vei. Her på Innherred vi kjører tregt og trafikkfarlig.

Landbruk er en viktig næring på Innherred. Står jordvernet sterkere på Innherred enn i gamle Sør-Trøndelag? Det kan nesten virke slik, selv om området sør for Trondheim også er viktige landbruksområder. Tallene viser at det bygges ned mye mer matjord sør for Trondheim, enn nord for Trondheim.

I Levanger og Verdal har det blitt 280 dekar MER dyrkajord årlig fra 2010 til 2017. Altså et solid pluss-regnskap. Selv om ny åker ikke er like bra som gammel åker, er dette regnskapet positivt, og viktig å ha med seg.

I Trondheim og sørover – altså inkludert Melhus, Klæbu, Orkdal og Skaun – er regnestykket motsatt. Her har det blitt 380 dekar MINDRE dyrkajord. Tallene stammer fra SSB og Trøndelag fylkeskommune.

Fordi det bygges ned sør for Trondheim, blir de regionale tallene for Trøndelag ganske dårlig – selv om Innherred er «best i klassen». Det er en fare for at regionen sør for Trondheim tar mer av folkeveksten, mens Innherred blir hengende etter.

For Innherreds del er dette en trasig situasjon. Tallene tilsier at rask vei er viktig for å sikre folketallet. Flyttestrømmen til byene kommer ikke til å snu, ifølge SSB. Hvis Innherred vil sikre folketallet, er det sikreste vi kan gjøre å korte ned reiseavstanden til Trondheim.

For et par uker siden kom det nye SSB-tall som viser at byregionene vil vokse kraftig. I distriktene stuper går det nedover. I grove trekk er det slik at jo lengre fra byen man ligger, jo dårligere går det.

I vår region er det Trondheim og Malvik som vokser kraftig. Stjørdal vokser litt mindre, og Levanger enda litt mindre. Fra Verdal og nordover blir det liten økning eller sågar nedgang, ifølge SSBs prognoser.

For Innherreds del er kanskje det viktigste fortrinnet er at vi er store nok til å ha et eget arbeidsmarked, lave boligpriser og et godt bomiljø. Med en rask vei til Trondheim vil man oppnå to ting: For det første vil vi få tilgang på høyspesialisert kompetanse i Trondheim, som kan jobbe ved de store arbeidsplassene på Innherred. For det andre kan vi rekruttere bosettere som vil jobbe i Trondheim, men bo her i området.

Her hvor jeg jobber, ved Nord universitet, ser vi det tydelig. Mange pendler fra Trondheim og til jobb eller studier her. Pendlerstrømmen går også motsatt vei. Men slik pendling er i grenseland for å få hverdagen til å gå opp. Det tar en drøy time å kjøre bil, og halvannen time med tog.

Enkelte som uttaler seg om ny E6 ser ut til å mene at det spiller mindre rolle om fartsgrensen er 90 kilometer i timen, eller 110. Dette mener jeg er en alvorlig feilslutning. Det er mer enn 20 prosent forskjell i disse hastighetene. Hvis man pendler en time til jobb hver dag, bruker man 10 timer på transport i uka. 20 prosent høyere hastighet betyr to timer mindre tid brukt til transport. Det betyr mer tid man kan være produktiv på jobb, eller mer tid til å være sammen med familie og venner. Det er ingen tvil om at en sikker vei i 110-sone vil gi både mer livskvalitet og bedre samfunnsøkonomi enn en vei med 90-sone.

For Innherreds del har forskjellen på 90- og 110-sone stor betydning. Reisetid er svært viktig for å rekruttere nok kompetanse til å sikre kritiske funksjoner ved Sykehuset Levanger, eller sikre folk som kan drive forskning av internasjonal kvalitet ved Nord Universitet.

Enkelte politikere argumenterer med at de vil prioritere tog, og ikke vei. Raskere tog har vært et mål siden 1990-tallet. Men hva skjer? Toget går like sakte som det alltid har gjort, og det er ingen troverdige planer om at dette vil endre seg.

Hvis vi ser på utviklingen av E6 og jernbane nord for Trondheim de siste 30 årene, ser denne diskusjonen dessverre mest ut som en splitt-og-hersk-taktikk. Man splitter interessene på Innherred til endeløse diskusjoner om vei eller tog, mens man bygger ut E6 sør for Trondheim.

Nå har Nye Veier og Statens Vegvesen ambisjoner om å korte ned reisetiden i de neste ti årene. Det er bra. Det er viktig at kommunene spiller på lag, slik at planleggingen ikke blir mer komplisert enn nødvendig.

Jordvern er viktig hensyn. Men rask vei er også viktig, kanskje enda viktigere for å unngå nedgang i folketallet. Det er iallfall urimelig hvis Innherred skal bære kostnaden med jordvern på bekostning av kommunene lenger sør i fylket.

Uten rask vei til Trondheim, blir Innherred sittende igjen med svarteper.