Dagens leder: Et sterkt møte med virkeligheten

Mari By Rise (foran) og Laila Ellingsen har laget podkasten «Umistelige Mari». Et sterkt møte med virkeligheten  Foto: Adresseavisen

Debatt

Denne helga har jeg lyttet på en spesiell podkast. «Umistelige Mari» laget av journalistduoen Mari By Rise og Laila Ellingsen. De siste tjue åra har Mari og Laila spadd fram oppsiktsvekkende historier fra Trøndelag som gravejournalister i Adresseavisen.

I det som kan bli deres siste store prosjekt sammen, denne podkasten, går de tettere på kildene enn de noen ganger har gjort før. Kildene er dem selv og deres nærmeste. Det handler om uhelbredelig kreft og hva det gjør med et menneske og de rundt henne.

Det har blitt til en lang og meget sterk historie med utgangspunkt i Mari som er rammet av en sykdom som har bare en utgang. Ingen vet hvor lenge hun har igjen av livet.

Tett på. Mari og Laila har som journalister jobbet så tett sammen som det går an. Det står stor respekt av jobben de allerede har gjort. Som bransjekollega kjenner jeg dem ganske godt. Det gjør nok at jeg og vi andre som er i den posisjonen får historien i podkasten enda tettere på oss. Men podkasten er allmenngyldig. Den er sterk og veldig tett på. Det blir nok felt mang en tåre blant lytterne, enten de kjenner duoen eller ikke.

Roger Rein er ansvarlig redaktør i Innherred. 

«Umistelige Mari» er unik, men føyer seg også inn rekken av sterke historier om sykdom og menneskeskjebner som vi har fått mange av gjennom ulike media de siste årene. Det er blitt langt større åpenhet. Mange som rammes slipper kamera og mikrofoner tett innpå seg for å dele sin historie. Noen synes utviklingen har gått for langt. At det private bør forbli privat, og ikke deles på den måten. Andre er av en annen mening.

Overføringsverdi. Jeg har gjennom årene også vært involvert i en del saker innenfor samme sjanger. Mine erfaringer er at denne åpenheten er et gode. Det gjør vondt ja. Det skal det gjøre.

Når dette vanskelige stoffet håndteres på den rette måten oppleves det i ettertid som godt og riktig for den som tok belastningen med å stå fram med sin sterke fortelling.

At lesere og lyttere finner det interessant er som ventet, men jeg tror også mange henter mye lærdom ut av historiene. Det har overføringsverdi. Det er mange som er i den samme båten og som vil kjenne seg igjen som den som bærer sykdommen, som pårørende eller venn.

Det må også sies at den som rammes så sterkt av en sykdom har som utgangspunkt nok med seg selv og sine. Ingen må oppleve det som et krav at sykdomshistorien skal deles med hvermannsen.

(Lederkommentar i Innherred 8. september 2020)


Lik Innherred debatt på Facebook