Innlegg

Til konfirmanten: Livet kan bli utrolig interessant om man bare bruker sjansene man får, og også litt fantasi i tillegg da!

Kjære deg, - ikke bli så voksen enda!! Hold på det som hører «barnet» til, og enda, i mange, mange år, skriver Hanne Holthe Munkeby i son hilsen til årets konfirmanter. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .  Foto: Stian Lysberg Solum

Debatt

Gratulerer med stor dag, - nå er du snart blitt konfirmert, og da sier man ofte, - man er blitt «voksen»! Kjære deg, - ikke bli så voksen enda!! Hold på det som hører «barnet» til, og enda, i mange, mange år!

Da jeg fylte 12 år, var jeg fullstendig «voksen»! (syntes jeg!!). Jeg kunne slå i en spiker, behersket en robåt, kunne kjøre med hest, jeg kunne lage vafler, jeg kunne bake boller, jeg kunne gå på ski innover i fjellet, alene, med kart og kompass og jeg kunne sy i en knapp, ja i det heletatt, - ta vare på meg selv!!! (trodde jeg!)


Men jeg var jo ikke «voksen» i andres øyne, og det var nok svært mye jeg IKKE kunne også, men jeg lærte etter hvert.

Noe jeg aldri har sluttet med, er å beholde BARNET i meg. Å ha lyst til å gjøre noe som kanskje virker barnslig/sprøtt/pyton for andre, men »livgivende» for meg! Jeg lager enda «engler i snø», om vinteren, lager snømann, produserer hvert år, «juletrepynt» og personlige julekort, tegner og maler, er ivrig på turer i naturen og liker å forsøke nye ting. Det håper jeg du også bare fortsetter med! Vær litt nysgjerrig!!

Livet kan bli utrolig interessant om man bare bruker sjansene man får, og også litt fantasi i tillegg da! Får du ikke med deg noen på akkurat det som du har/hadde lyst på/til, så gjør det likevel!!! Du treffer ofte noen som er like «sprø» som du er, akkurat da! Men ta ikke farlige sjanser, det er du for klok til!!! Ikke tøff deg her!

Å prate med folk man ikke kjenner, er noe JEG synes er spennende og det har ofte ført til store opplevelser!!! Jeg har fått bli med på noe jeg alllldri har kunnet finne på sjøl, eller hatt anledning til!

Så er det dette med å se seg om, reise, - bli kjent, - og det beste er, mener jeg, å først bli kjent med/i kommunen du bor i, kanskje per sykkel, utvide til resten av Norge, og så, - ta resten av verden!! Heeele verden! Ikke bare luksus, men få komme lokalbefolkningen på nært hold! GULL verdt!!! Får nesten tårer i øynene når jeg tenker på, at mine turer nå er begrenset, men jeg har brukt mye tid til å stille min egen nysgjerrighet, lest om steder jeg skulle til, og jeg angrer ikke et sekund på noen reisemål!! Jeg har vel også egentlig, reist ifra meg??

Du vil alltid bli overrasket over hvordan de har det på andre steder og i andre land, både på godt og vondt, men det er alltid, - det å komme HJEM som føles så godt! Til barndomshjemmet ditt!! For hjemplassen er nok, for de fleste av oss, der vi selvfølgelig føler oss mest trygge, - der vi har alt som betyr noe, rundt oss, og der vi ser det som vi alltid har sett, akkurat der!!

Men selv om du får utfartstrang «så det monner», har du noen som det er ganske lurt å ta vare på, her hjemme også! De gamle i familien og som ikke lever så lenge som du. Skolekamerater, gutter og jenter, de som vet så mye om deg og som du også har opplevd mye sammen med, kanskje både sorg og glede og morsomme opplevelser?

Når du «bikker over» til voksen-alder, - en gang i framtida, er det trivelig å møte de som vet ganske mye om deg/oss og som har «tråkket den samme stien» som du har gjort. Skolekameratene!!! Har du god kontakt med dem NÅ, vil de også være der når du blir, etter hvert, gamlere og gamlere! Du vil sette pris på disse, som du vokste opp med og som vet mye om deg! De er GULL verdt, og jeg uttaler meg, - for dette vet jeg noe om!

Min beste venninne nå/i dag, møtte jeg da vi var 2 år. Jeg har mistet mange av mine aller sprekeste venninner og guttevenner og de døde så altfor tidlig, og så brått, men sånn er livet!

Nå vil jeg også oppfordre deg til å ta bilder av de/det som du vet ikke er evigvarende! Besteforeldre, foreldre, slekt, rommet ditt, huset der du bor, rommene i huset og det du vet ikke er der om noen år. Bilder av det vi setter stor pris på, er utrolig viktig å ha, og jeg har ganske mange av dem!

Så håper jeg at du/dere får en fin dag med mye knipsing med kamera, god mat, mye latter, kanskje taler og sanger og få et minne om dagen, som du nok vil ha en god stund, som en slags milepel i livet ditt! Men behold for all del BARNET i deg! Lykke til med dagen og framtida!!

Hilsen fra en barnslig Hanne!!!